Kvekersamfunnet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 19: | Linje 19: | ||
Selv om norske myndigheter ikke anerkjente Kvekersamfunnet som et kirkesamfunn, ble ekteskapet mellom Knut Halvorsen og Anne Olsdatter anerkjent i 1819. Kvekerne ble også godtatt i [[Stavanger]], der det ble gitt kongelige toleranseforordninger i 1826 og 1828. De måtte melde inn fødsler, dødsfall og ekteskap til myndighetene, og de kunne ikke drive [[proselyttvirksomhet]]. | Selv om norske myndigheter ikke anerkjente Kvekersamfunnet som et kirkesamfunn, ble ekteskapet mellom Knut Halvorsen og Anne Olsdatter anerkjent i 1819. Kvekerne ble også godtatt i [[Stavanger]], der det ble gitt kongelige toleranseforordninger i 1826 og 1828. De måtte melde inn fødsler, dødsfall og ekteskap til myndighetene, og de kunne ikke drive [[proselyttvirksomhet]]. | ||
På samme tid kom en annen konflikt opp. I Stavanger ble [[Elias Tastad]] stilt for retten etter å ha gravlagt sine tvilling og den tidligere prisonfangen [[Ole Frank]] i uvigsla jord. Knut Halvorsen Revem havna også i problemer igjen da han gravla et barn og en voksen i uvigsla jord i Christiania. Kvekerne ønsker ikke å legge sine avdøde i vigsla jord, og har derfor kjempa for å få egne områder på kirkegårdene eller egne gravlunder. Den eldste av disse er [[kvekergravplassen i Stavanger]] som ble grunnlagt i 1854. | På samme tid kom en annen konflikt opp. I Stavanger ble [[Elias Eliassen Tastad]] stilt for retten etter å ha gravlagt sine tvilling og den tidligere prisonfangen [[Ole Frank]] i uvigsla jord. Knut Halvorsen Revem havna også i problemer igjen da han gravla et barn og en voksen i uvigsla jord i Christiania. Kvekerne ønsker ikke å legge sine avdøde i vigsla jord, og har derfor kjempa for å få egne områder på kirkegårdene eller egne gravlunder. Den eldste av disse er [[kvekergravplassen i Stavanger]] som ble grunnlagt i 1854. | ||
I 1825 reiste kvekeren [[Lars Larsen Geilane]] sammen med ei gruppe med kvekere og [[haugianisme|haugianere]] til Amerika på [[«Restauration»]]. I årene som fulgte emigrerte omkring en tredjedel av de norske kvekerne. Blant de som ble igjen var det mange som mente at det var viktigere å kjempe for religionsfrihet i Norge. Det var ikke mange igjen. I 1814 var det seksten fanger fra prisonen som kom hjem som kvekere, og noen av disse falt fra. Da Kvekersamfunnet ble organisert i 1818 var det totalt tolv medlemmer. Åtte av dem – fire menn og fire kvinner – i Stavanger og fire – tre menn og ei kvinne – i Christiania. Gruppa vokste sakte, men så kom utvandringa. Etter at «Restauration» hadde seilt var det bare ni medlemmer igjen i Stavanger. Gruppa i Christiania døde ut etter nokså kort tid. | I 1825 reiste kvekeren [[Lars Larsen Geilane]] sammen med ei gruppe med kvekere og [[haugianisme|haugianere]] til Amerika på [[«Restauration»]]. I årene som fulgte emigrerte omkring en tredjedel av de norske kvekerne. Blant de som ble igjen var det mange som mente at det var viktigere å kjempe for religionsfrihet i Norge. Det var ikke mange igjen. I 1814 var det seksten fanger fra prisonen som kom hjem som kvekere, og noen av disse falt fra. Da Kvekersamfunnet ble organisert i 1818 var det totalt tolv medlemmer. Åtte av dem – fire menn og fire kvinner – i Stavanger og fire – tre menn og ei kvinne – i Christiania. Gruppa vokste sakte, men så kom utvandringa. Etter at «Restauration» hadde seilt var det bare ni medlemmer igjen i Stavanger. Gruppa i Christiania døde ut etter nokså kort tid. |