14
redigeringer
→Om ordet «kven»
(Vi kjenner etymologien til "kven") |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Namnet ''kven'' er et gammelt navn. Første gang vi vet at det ble brukt var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området aust for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) aust for dei att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene budde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte. | Namnet ''kven'' er et gammelt navn. Første gang vi vet at det ble brukt var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området aust for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) aust for dei att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene budde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte. | ||
Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kallar seg for ''kveenit''. I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særleg etter sultåra I Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerene fra Finland seg for ''finner''. | Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kallar seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særleg etter sultåra I Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerene fra Finland seg for ''finner''. | ||
På samme måten som termen ''meänkieli'' i dag har erstatta ''tornedalsfinsk'' i forskingslitteraturen, blir ''kvensk'' meir brukt enn f.eks. ''finnmarksfinsk'', både i forskingslitteraturen, av myndighetene og av enkelte av gruppas egne organisasjoner. | På samme måten som termen ''meänkieli'' i dag har erstatta ''tornedalsfinsk'' i forskingslitteraturen, blir ''kvensk'' meir brukt enn f.eks. ''finnmarksfinsk'', både i forskingslitteraturen, av myndighetene og av enkelte av gruppas egne organisasjoner. | ||