Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Bilde, utdrag, F2
(Bilde, utdrag, F2) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Kven}} | {{leksikon|Kven}} | ||
'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. | <onlyinclude>{{thumb|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg|Fiskekvener i Finnmark ca. 1892.|[[Axel Lindahl]]}} | ||
'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude> | |||
==Om ordet «kven»== | ==Om ordet «kven»== | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]]. | Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]]. | ||
Namnet ''kven'' er et gammelt navn. Første gang vi vet at det ble brukt var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området aust for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) aust for dei att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene budde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte. | <onlyinclude>Namnet ''kven'' er et gammelt navn. Første gang vi vet at det ble brukt, var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området aust for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) aust for dei att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene budde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.</onlyinclude> | ||
Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kallar seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særleg etter sultåra I Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerene fra Finland seg for ''finner''. | Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kallar seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særleg etter sultåra I Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerene fra Finland seg for ''finner''. | ||
| Linje 65: | Linje 66: | ||
[[Kategori:Finner og kvener| ]] | [[Kategori:Finner og kvener| ]] | ||
{{F2}} | |||