14
redigeringer
m
→Historie
m (→Historie) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Kvenland som et geografisk område nevnes hos Ottar og hos [[Snorre Sturlasson]]. Dette viser trolig til området innerst i Bottenviken. Vi vet ikke når de første finsktalende kom til Norge, men mye tyder på at det kan ha skjedd allerede i [[vikingtida]]. Dokumentarisk bevis finnes først fra 1500-tallet, da man finner personer med tilnavn som ''Quæn'' eller ''Qvæn''. Det var da trolig bare enkeltfamilier som hadde kommet over til Norge. Innvandringa fra Kvenland skjøt fart i begynnelsen av 1700-tallet, og var knytta til [[store nordiske krig]] og til uår i Finland. Både sult og flukt fra militærtjeneste er oppgitt som grunner til innvandring i flere samtidige kilder. Senere forskning har også vist at det var sterk befolkningsvekst på den finske landsbygda i denne perioden, og at mangelen på jordbruksland førte til at mange trakk stadig lenger nordover og vestover. Det var ikke før i 1751 at grensa mellom Norge og Sverige fra til [[Varanger]] ble fastlagt, og den videre grensa østover ble ikke bestemt før i 1826. Det var derfor ikke noen klar grense man flytta over i den største innvandringsperioden. | Kvenland som et geografisk område nevnes hos Ottar og hos [[Snorre Sturlasson]]. Dette viser trolig til området innerst i Bottenviken (finsk ''Kainuu'', svensk ''Kajanaland''). Vi vet ikke når de første finsktalende kom til Norge, men mye tyder på at det kan ha skjedd allerede i [[vikingtida]]. Dokumentarisk bevis finnes først fra 1500-tallet, da man finner personer med tilnavn som ''Quæn'' eller ''Qvæn''. Det var da trolig bare enkeltfamilier som hadde kommet over til Norge. Innvandringa fra Kvenland skjøt fart i begynnelsen av 1700-tallet, og var knytta til [[store nordiske krig]] og til uår i Finland. Både sult og flukt fra militærtjeneste er oppgitt som grunner til innvandring i flere samtidige kilder. Senere forskning har også vist at det var sterk befolkningsvekst på den finske landsbygda i denne perioden, og at mangelen på jordbruksland førte til at mange trakk stadig lenger nordover og vestover. Det var ikke før i 1751 at grensa mellom Norge og Sverige fra til [[Varanger]] ble fastlagt, og den videre grensa østover ble ikke bestemt før i 1826. Det var derfor ikke noen klar grense man flytta over i den største innvandringsperioden. | ||
De finske innvandrerne etablerte seg særlig i gode landbruksområder i indre [[Finnmark]] og langs fjorder i [[Nord-Troms]] og Finnmark. De gikk østover til Varanger, og sørover til [[Ofoten]]. Kvenene levde gjerne som fiskerbønder, med fjordfiske og elvefiske som binæring til jordbruket. Både laksefisket i elvene og etableringa av jordbruk i beiteområder for rein kunne føre til konflikter med samene, men for det meste var forholdet prega av samarbeid og tilpasning. Det ble raskt inngått ekteskap mellom samer og kvener, noe som bidro til å styrke fellesskapet mellom folkegruppene. | De finske innvandrerne etablerte seg særlig i gode landbruksområder i indre [[Finnmark]] og langs fjorder i [[Nord-Troms]] og Finnmark. De gikk østover til Varanger, og sørover til [[Ofoten]]. Kvenene levde gjerne som fiskerbønder, med fjordfiske og elvefiske som binæring til jordbruket. Både laksefisket i elvene og etableringa av jordbruk i beiteområder for rein kunne føre til konflikter med samene, men for det meste var forholdet prega av samarbeid og tilpasning. Det ble raskt inngått ekteskap mellom samer og kvener, noe som bidro til å styrke fellesskapet mellom folkegruppene. | ||