Skribenter
10 324
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(endra mal) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Kvernveitas historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen! - Vi inviterer til en vandring langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. | |||
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | |||
De fysiske minnene etter Kvernveita er blitt overkjørt av utviklingen og ligger tilbake kun som bruddstykker. Likevel; minnene ligger der og Kvernveita kan fremdeles sees i en sammenheng. | |||
Tove Nedrelid tegner i sin magisteravhandling ”Kvernveita i Brumunddal” et omfattende bilde av veitas historie, næringsvirksomhet og folkelig bruk. | |||
Den digitale kulturminneløypa; ”Kvernveita i Brumunddal” viser kart over veitas løp og en bildemessig rekonstruksjon av veita fra Streket (uttaket) ved Sveum til utløpet i Mjøsa ved Nerkvern. Ved hjelp av gamle fotografier og Tove Nedrelids avhandling følger vi veita gjennom Brumunddals historie; langs livsnerven i det samfunnet den selv skapte. | |||
Kartet viser Kvernveita rundt år 1900. Veita er en enkel kanal og strekningen er ca. 2 km og hadde en fallhøyde på ca. 30 høydemeter. Langs veita vokste det fram etter hvert omkring 30 bedrifter som hentet energi fra veita.].</onlyinclude> | |||
Kilde: Tove Nedrelid: Kvernveita i Brumunddal | |||
I årenes løp slo bedrifter som trengte vannkraften dens seg til her, totalt ble det ca. 30. Langs den nedre delen oppstod et førindustrielt miljø som skapte store verdier for det som etterhvert ble Brumunddal i siste halvpart av [[1800-tallet]]. Langs veita vokste i årenes løp bedrifter frem som brukte vannkraften dens, totalt ble det ca. 30. Langs den nedre delen oppstod et førindustrielt miljø som skapte store verdier for det som etterhvert ble Brumunddal i siste halvpart av [[1800-tallet]]. Lengre nede, langs vannløpets midtre del, oppstod [[Gamlegata (Brumunddal)|Gamlegata]] - et levende sentrum for et rakst voksende tettsted. Øverst i Kvernveita lå badeplassen, barnevennlig og det var amulig å begynne badingen tidlig - vannet ble tidlig varmt her. Men den ble brukt til mer enn kraftproduksjon, industri og badeplass, her ble [[lutefisk]] utvannet, vann ble brukt til vanning av hager og husdyr - og i nødsfall mennesker. | I årenes løp slo bedrifter som trengte vannkraften dens seg til her, totalt ble det ca. 30. Langs den nedre delen oppstod et førindustrielt miljø som skapte store verdier for det som etterhvert ble Brumunddal i siste halvpart av [[1800-tallet]]. Langs veita vokste i årenes løp bedrifter frem som brukte vannkraften dens, totalt ble det ca. 30. Langs den nedre delen oppstod et førindustrielt miljø som skapte store verdier for det som etterhvert ble Brumunddal i siste halvpart av [[1800-tallet]]. Lengre nede, langs vannløpets midtre del, oppstod [[Gamlegata (Brumunddal)|Gamlegata]] - et levende sentrum for et rakst voksende tettsted. Øverst i Kvernveita lå badeplassen, barnevennlig og det var amulig å begynne badingen tidlig - vannet ble tidlig varmt her. Men den ble brukt til mer enn kraftproduksjon, industri og badeplass, her ble [[lutefisk]] utvannet, vann ble brukt til vanning av hager og husdyr - og i nødsfall mennesker. | ||