Skribenter
10 367
redigeringer
fortsetter med å legge inn mer her. Bruker den gamle siden som det var lagt inn en liten del av fra før. Ingressen får jeg visst ikke rettet - faller tilbake til samme feil hele tiden.
(korr) |
(fortsetter med å legge inn mer her. Bruker den gamle siden som det var lagt inn en liten del av fra før. Ingressen får jeg visst ikke rettet - faller tilbake til samme feil hele tiden.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen!''' | <onlyinclude>'''[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen!''' Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. | ||
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | ||
| Linje 124: | Linje 124: | ||
Sagbrukene | '''Sagbrukene''' | ||
Nerkvern | Nerkvern | ||
| Linje 136: | Linje 136: | ||
Stamper, garverier og farverier | '''Stamper, garverier og farverier''' | ||
Kvernengen (Juliefoss) stamp | Kvernengen (Juliefoss) stamp | ||
| Linje 148: | Linje 148: | ||
Brenneriene og bryggeriene | '''Brenneriene og bryggeriene''' | ||
Fra 1815 hadde alle eiere av matrikulert jord rett til å brenne brennevin til husbehov. På nesten alle hedmarksgårder var det brennevinskjellere,og en dram eller to hørte med til kosten. De som kom for å male korn på møllene ved Kvernveita, kunne derfor få kjøpt seg en hjemmeprodusert dram mens de ventet. | Fra 1815 hadde alle eiere av matrikulert jord rett til å brenne brennevin til husbehov. På nesten alle hedmarksgårder var det brennevinskjellere,og en dram eller to hørte med til kosten. De som kom for å male korn på møllene ved Kvernveita, kunne derfor få kjøpt seg en hjemmeprodusert dram mens de ventet. | ||