Kvernveita (Brumunddal): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 16: Linje 16:
   
   


==Stoppesteder underveis==
=== Nedre del av Kvernveita ===
=== Nedre del av Kvernveita ===
{{:Kvernveita}}
{{:Kvernveita}}
Linje 22: Linje 21:
[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg|thumb|Bilde:Nedre del av Kvernveita]]
[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg|thumb|Bilde:Nedre del av Kvernveita]]
'''Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.'''  
'''Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.'''  
[[Bilde:Prinsipptegning.jpg|thumb|Prinsipptegning over veitas løp. Veitløpet var lagt opp av stein, jord og trematerialer. Veita ble hevet i forhold til terrenget, dette for å skaffe jevn flyt og gi vannet større fallhøyde inn til vasshjulene og senere turbinene.]]
Her gis en kort oversikt over bedriftene:
Her gis en kort oversikt over bedriftene:
(Se kartet fra ca. 1900 innledningsvis)
(Se kartet fra ca. 1900 innledningsvis)
Linje 31: Linje 29:
Oversikten viser en imponerende aktivitet langs en kanal tatt i betraktning at det gjelder ca. 2 km og fallhøyde på om lag 30 meter. En må likevel huske at flere av bedriftene ikke var kontinuerlig i drift hele perioden og at noen virksomheter hadde sesongdrift.
Oversikten viser en imponerende aktivitet langs en kanal tatt i betraktning at det gjelder ca. 2 km og fallhøyde på om lag 30 meter. En må likevel huske at flere av bedriftene ikke var kontinuerlig i drift hele perioden og at noen virksomheter hadde sesongdrift.
[[Bilde:Nederkvern nye brenneri .jpg|thumb|Nederkvern nye brenneri var til slutt landets eneste privateide brenneri. Produksjonen ble stoppet i 1957, men bygningen står der og minner fortsatt om garden Nederkverns 400-årige historie som et av sentrene for virksomheten ved Kvernveita.]]
[[Bilde:Nederkvern nye brenneri .jpg|thumb|Nederkvern nye brenneri var til slutt landets eneste privateide brenneri. Produksjonen ble stoppet i 1957, men bygningen står der og minner fortsatt om garden Nederkverns 400-årige historie som et av sentrene for virksomheten ved Kvernveita.]]
[[Bilde:Prinsipptegning.jpg|thumb|Prinsipptegning over veitas løp. Veitløpet var lagt opp av stein, jord og trematerialer. Veita ble hevet i forhold til terrenget, dette for å skaffe jevn flyt og gi vannet større fallhøyde inn til vasshjulene og senere turbinene.]]
 
Møller                     
Møller                     
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Skribenter
10 367

redigeringer