Skribenter
10 367
redigeringer
siden er fortsatt under redigering.
(siden er fortsatt under redigering.) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen!</onlyinclude> Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. | <onlyinclude>[[Kvernveita ([[Brumunddal]])|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen!</onlyinclude> Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. | ||
[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kvernveita i Brumunddal(fotograf)]] | [[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kvernveita i Brumunddal(fotograf)]] | ||
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Tove Nedrelid tegner i sin magisteravhandling ”Kvernveita i Brumunddal” et omfattende bilde av veitas historie, næringsvirksomhet og folkelig bruk. | Tove Nedrelid tegner i sin magisteravhandling ”Kvernveita i Brumunddal” et omfattende bilde av veitas historie, næringsvirksomhet og folkelig bruk. | ||
Den digitale kulturminneløypa; ”Kvernveita i Brumunddal” viser kart over veitas løp og en bildemessig rekonstruksjon av veita fra Streket (uttaket) ved Sveum til utløpet i Mjøsa ved Nerkvern. Ved hjelp av gamle fotografier og Tove Nedrelids avhandling følger vi veita gjennom Brumunddals historie; langs livsnerven i det samfunnet den selv skapte. | Den digitale kulturminneløypa; ”Kvernveita i Brumunddal” viser kart over veitas løp og en bildemessig rekonstruksjon av veita fra Streket (uttaket) ved Sveum til utløpet i [[Mjøsa]] ved Nerkvern. Ved hjelp av gamle fotografier og Tove Nedrelids avhandling følger vi veita gjennom Brumunddals historie; langs livsnerven i det samfunnet den selv skapte. | ||
Kartet viser Kvernveita rundt år 1900. Veita er en enkel kanal og strekningen er ca. 2 km og hadde en fallhøyde på ca. 30 høydemeter. Langs veita vokste det fram etter hvert omkring 30 bedrifter som hentet energi fra veita. | Kartet viser Kvernveita rundt år [[1900]]. Veita er en enkel kanal og strekningen er ca. 2 km og hadde en fallhøyde på ca. 30 høydemeter. Langs veita vokste det fram etter hvert omkring 30 bedrifter som hentet energi fra veita. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
[[Bilde:Prinsipptegning.jpg|thumb|Prinsipptegning over veitas løp. Veitløpet var lagt opp av stein, jord og trematerialer. Veita ble hevet i forhold til terrenget, dette for å skaffe jevn flyt og gi vannet større fallhøyde inn til vasshjulene og senere turbinene.]] | [[Bilde:Prinsipptegning.jpg|thumb|Prinsipptegning over veitas løp. Veitløpet var lagt opp av stein, jord og trematerialer. Veita ble hevet i forhold til terrenget, dette for å skaffe jevn flyt og gi vannet større fallhøyde inn til vasshjulene og senere turbinene.]] | ||
Møller | [[Møller]] | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
'''Stamper, garverier og farverier''' | '''[[Stamper]], [[garverier]] og [[farverier]]''' | ||
Kvernengen (Juliefoss) stamp | Kvernengen (Juliefoss) stamp | ||