Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Kvernveita (Brumunddal): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
lenke
(lenke) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Helmer Husebyes meieri.jpg|thumb|left|Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv)]] | <onlyinclude>[[Bilde:Helmer Husebyes meieri.jpg|thumb|left|Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv)]] | ||
'''[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er | '''[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er [[Brumunddal]]s historie: Først kom veita, så kom byen! Kvernveita var en ca. 2 kilometer lang kanal med vanntilførsel fra Brumunda. Langs veita vokste det etter hvert fram omkring 30 bedrifter som hentet energi herfra. - Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne!</onlyinclude> | ||
[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kartet viser Kvernveita rundt år 1900]] | [[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kartet viser Kvernveita rundt år 1900]] | ||
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Nedre del av Kvernveita == | == Nedre del av Kvernveita == | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg|thumb|Bilde:Nedre del av Kvernveita]] | <onlyinclude>[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg|thumb|Bilde:Nedre del av Kvernveita]] | ||
Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping. | Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.</onlyinclude> | ||
Her gis en kort oversikt over bedriftene: | Her gis en kort oversikt over bedriftene: | ||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita. | Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita. | ||
Brumunddalens Brænderi (1873) | [[Brumunddalens Brænderi]] (1873) | ||
Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner). | Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner). | ||
| Linje 198: | Linje 198: | ||
== Kvernveita som kulturminne == | == Kvernveita som kulturminne == | ||
<onlyinclude>Etter at Kvernveita ble lagt ned høsten 1974 lever den videre i brumunddølenes omdømme, og det snakkes mye om å anlegge et friluftsområde i veitas øvre del. Det er ikke for sent å ta vare på betydelig fysiske deler av veita.</onlyinclude> | |||
[[Bilde:Fossen ved Nederkvern.jpg|thumb|Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita. Murene er fremdeles på plass, likeså sugerøret til turbinen. Dagens eier skjøtter stedet på en parkmessig måte.]] | [[Bilde:Fossen ved Nederkvern.jpg|thumb|Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita. Murene er fremdeles på plass, likeså sugerøret til turbinen. Dagens eier skjøtter stedet på en parkmessig måte.]] | ||
[[Bilde:Parti fra Kverveita.jpg|thumb|left|Parti fra Kvernveita med frørenseriet på Bakken i bakgrunnen.]] | [[Bilde:Parti fra Kverveita.jpg|thumb|left|Parti fra Kvernveita med frørenseriet på Bakken i bakgrunnen.]] | ||
| Linje 223: | Linje 223: | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||
[[Kategori:Brumunddal]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||