Kvernveita (Brumunddal): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 88: Linje 88:
   
   
Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner).
Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner).
=== Midtre del av Kvernveita ===
'''Fet skrift'''
'''Gamlegata vokste fram langs Kvernveita og ble et pulserende sentrum i det raskt voksende tettstedet Brumunddal.'''<onlyinclude>utdrag</onlyinclude>
I tillegg til bedriftene langs veita som oppfylte det offentliges krav til ”industrielt anlæg”, kom det stadig flere håndverksbedrifter, serveringssteder og butikker langs veita og det som ble ”Gamlegata”. Møllerne og møllerarbeidet var i en særstilling. I et lite samfunn som ble dominert av 5 ”store” møller sier dette seg selv. Bolig- og plassnavn som Møllerhagen, Møllerbakken, Møllerstuen og Møller vitner om dette. Et særtegn ved møllerne var at de aldri manglet brødmjøl selv i dårlige tider, og i tillegg var de kjent for å ha spesielt fine griser!
Garverne og farverne var også blant de opprinnelige håndverkerne langs veita, og brenneri- og bryggeriarbeiderne. Brennevinsbrenningen var sesongarbeid og startet så snart potetleveransene begynte å strømme på; fra i slutten av oktober kunne det gå opptil et halvt år før alt var ferdigbrent. Andre mer ”sekundære” yrkesgrupper etablerte seg i Gamlegata. Dette var pottemakere, laggere, kobberslagere, hjulmakere, skomakere, skreddere og bakere. Energien en fikk ut av veita holdt i gang et stadig ekspanderende samfunn. Fra 1880-åra aksellerer utviklingen kraftig med stor innflytting, og det skjer en sterk utparsellering av tomter og en stadig videre spredning i yrkesspekteret.
De gamle miljøene,”bygrunnerne”, de som i lang tid hadde utøvd den produksjon og verdiskaping som var tettstedets eksistensgrunnlag, blir nå i antall forbigått av ”byfyllerne”, de som populært sagt lever av å barbere hverandre, eller selge skjorta til hverandre.
Frørenserier
Fra midten av 1800-tallet ble det vanlig å så kløver, vikker og timotei, og disse frøene måtte renses skikkelig før de kom i jord. Frørenserier ble anlagt ved:
Brumunddalens Brænderi
Buttekvern
Bakken
Meieri:
Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898, og ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle, som nå tilhørte samme mann.
Brannvernet
Veita løp tvers gjennom bebyggelsen og var til uvurderlig hjelp i brannvernet.
Det gamle sprøytehuset lå ved Bakken (se bildet over). Dette var Brumunddals første brannstasjon. Den ble revet høsten 1960 og ble ironisk nok selv til brensel. Gangstien og det flotte gelenderet er bevart.
Etter at nyetableringer og bebyggelsen ble anlagt på vestsida av Brumundda endret brannvernsituasjonen seg. Da det brøt ut brann på Langmoensaga i 1934 var elva nesten tørrlagt grunnet veitas behov for vann. Før brannslukkingen kunne komme skikkelig i gang måtte veita stenges slik at mesteparten av vannet kunne renne i sitt naturlige løp i elva som var nærmeste vannkilde for slukkingsarbeidet. Dette tok tid og sinket slukkingsarbeidet betydelig, så underlig nok ble Kvernveita til slutt til hinder for brannvernet i det nye Brumunddal som vokste sterkt frem etter 1900-tallet.


==Øvre del av Kvernveita==
==Øvre del av Kvernveita==