Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
F1 for visning på Ringsaker-forsida
(F1 for visning på Ringsaker-forsida) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen! | <onlyinclude>[[Bilde:Helmer Husebyes meieri.jpg|thumb|left|Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv)]] | ||
[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen! Kvernveita var en ca. 2 kilometer lang kanal med vanntilførsel fra Brumunda. Langs veita vokste det etter hvert fram omkring 30 bedrifter som hentet energi herfra. - Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne!</onlyinclude> | |||
[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kartet viser Kvernveita rundt år 1900]] | [[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kartet viser Kvernveita rundt år 1900]] | ||
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | ||
| Linje 222: | Linje 222: | ||
[[Kategori:Tettsteder i Hedmark]] | [[Kategori:Tettsteder i Hedmark]] | ||
[[Kategori:Industri i Hedmark]] | [[Kategori:Industri i Hedmark]] | ||
{{F1}} | |||