Skribenter
10 474
redigeringer
→Nedre del av Kvernveita
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Oversikten viser en imponerende aktivitet langs en kanal tatt i betraktning at det gjelder ca. 2 km og fallhøyde på om lag 30 meter. En må likevel huske at flere av bedriftene ikke var kontinuerlig i drift hele perioden og at noen virksomheter hadde sesongdrift. | Oversikten viser en imponerende aktivitet langs en kanal tatt i betraktning at det gjelder ca. 2 km og fallhøyde på om lag 30 meter. En må likevel huske at flere av bedriftene ikke var kontinuerlig i drift hele perioden og at noen virksomheter hadde sesongdrift. | ||
Oversikten viser en imponerende aktivitet langs en kanal tatt i betraktning at det gjelder ca. 2 km og fallhøyde på om lag 30 meter. En må likevel huske at flere av bedriftene ikke var kontinuerlig i drift hele perioden og at noen virksomheter hadde sesongdrift. | |||
Møller | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! Sted | |||
! År | |||
! Antall kverner | |||
|- | |||
| Nerkvern | |||
| 1868 | |||
| 8 | |||
|- | |||
| Nerkvern | |||
| 1892 | |||
| 8 | |||
|- | |||
| Kvernengen | |||
| 1846 | |||
| 5 | |||
|- | |||
| Juliefoss | |||
| 1863 | |||
| 4 | |||
|- | |||
| Juliefoss | |||
| 1898 | |||
| 7 | |||
|- | |||
| Buttekvern | |||
| 1846 | |||
| 4 | |||
|} | |||
Sted | |||
År | |||
Antall kverner | |||
Nerkvern | |||
1868 | |||
8 | |||
Nerkvern | |||
1892 | |||
8 | |||
Kvernengen | |||
1846 | |||
5 | |||
Juliefoss | |||
1863 | |||
4 | |||
Juliefoss | |||
1898 | |||
7 | |||
Buttekvern | |||
1846 | |||
4 | |||
Sagbrukene | |||
Nerkvern | |||
Kvernengen | |||
Bakken | |||
Buttekvern | |||
Stamper, garverier og farverier | |||
Kvernengen (Juliefoss) stamp | |||
Bakken stamp, farveri, garveri | |||
Øverbakken m/farveri og garveri (skysstasjon i 1895 med 6 gjesteværelser og mange stallplasser. Utsalgsbutikk for vadmel. Lå ved Chausseen i krysset der gågate begynner nå i Brumunddal syd. | |||
Stampen, liten bedrift for stamping og garving. Lå rett overfor Øverbakken. | |||
Brenneriene og bryggeriene | |||
Fra 1815 hadde alle eiere av matrikulert jord rett til å brenne brennevin til husbehov. På nesten alle hedmarksgårder var det brennevinskjellere,og en dram eller to hørte med til kosten. De som kom for å male korn på møllene ved Kvernveita, kunne derfor få kjøpt seg en hjemmeprodusert dram mens de ventet. | |||
I 1845 kom imidlertid en ny lov som foreskrev at en brennevinskjeller skulle være på minst to hundre potter (en pott=0,955 liter). Dette ble slutten på den åpne brennevinsbrenningen på de fleste gardene. Så kom de industrielle brenneriene. Kvernveita fikk 2 brennerier og ett bryggeri: | |||
Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita. | |||
Brumunddalens Brænderi (1873) | |||
Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner). | |||
===Brumunddal blir til=== | ===Brumunddal blir til=== | ||