Skribenter
10 324
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen!</onlyinclude> Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. | <onlyinclude>[[Kvernveita (Brumunddal)|Kvernveita]]s''' historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen!</onlyinclude> Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. | ||
[[Bilde:Helmer Husebyes meieri.jpg|thumb|Helmer Husebys | [[Bilde:Helmer Husebyes meieri.jpg|thumb|Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv)]] | ||
[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kvernveita i Brumunddal]] | [[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kvernveita i Brumunddal]] | ||
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal. | ||