Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(standard innledn.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | :''Se også'' [[Holum gardshistorie]]. | ||
{{Infoboks gard | |||
| målform = | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Kvidbergskår | |||
| bilde = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = Holum | |||
| sokn = | |||
| kommune = Lindesnes | |||
| fylke = Agder | |||
| gnr = 90 | |||
| bnr = | |||
| folketellinger = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| gateadr = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
'''[[Kvidbergskår (Holum)|Kvidbergskår]]''' (gnr. 90) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune|Holum]], [[Lindesnes kommune]]. | |||
Kvidbergskår | == Matrikkelopplysninger == | ||
*Før 1838: Matrikkelnr. 57, skyld 1 1/4 hud. Hermannsheia: matrikkelnr. 71, skyld 1/4 hud. | |||
*1838-1886: Matrikkelnr. 9, lnr. 551–552 og 558, skylddaler 0-2-9. | |||
*1886–1964: Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnr. 8, skyldmark 4,40 | |||
*1964–: Gnr. 90. | |||
== Gardsnavnet == | |||
Siden navnet vanligvis uttales Kvibergskår, har det vært gjettet på at det kan ha noe med ''kvi ='' innhegning å gjøre. Men det rimeligste tyding av navnet må nok være «skora i/ved det kvite berget». | |||
Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. | == Beliggenhet og grenser == | ||
Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. Garden grenser mot [[Smeland (Holum)|Smeland]] i aust, går med et hjørne fram til Svinestadvannet, og har grense mot [[Svinstad (Holum)|Svinstad]] mot nord. I nordvest grenser garden mot [[Eikeland (Holum)|Eikeland]], i sørvest mot [[Ytre Solås (Holum)|Solås]] og i sør mot [[Bjørkenes (Holum)|Bjørkenes]]. Bekken som kommer ned fra Lia, rant før innover mot Svinstadvannet. Men de som eide vannsaga fikk senket den og grave opp nytt løp, så mye av vannet nå renner ned til Smeland. For dette skulle Kvidbergskår-folk ha 2 tylfter sidebord og 2 tylfter huner årlig. | |||
Garden grenser mot [[Smeland (Holum)|Smeland]] i aust, går med et hjørne fram til Svinestadvannet, og har grense mot [[Svinstad (Holum)|Svinstad]] mot nord. I nordvest grenser garden mot [[Eikeland (Holum)|Eikeland]], i sørvest mot [[Ytre Solås (Holum)|Solås]] og i sør mot [[Bjørkenes (Holum)|Bjørkenes]]. Bekken som kommer ned fra Lia, rant før innover mot Svinstadvannet. Men de som eide vannsaga fikk senket den og grave opp nytt løp, så mye av vannet nå renner ned til Smeland. For dette skulle Kvidbergskår-folk ha 2 tylfter sidebord og 2 tylfter huner årlig. | |||
== Ressurser og driftsforhold == | |||
I 1819 heter det at jorda er steinete og tørr og til dels sidlendt. Det siste gjelder arealene innover mot Svinstadvannet, som er nokså våte. Areal oppgis i 1865 til 41,4 mål dyrka mark og 40,9 mål naturlig eng. Utslåttene ga 8 skp. høy. De slo i Surtemyran, Hestekjerran og Dølan og flere småmyrer. I 1939 var jordbruksarealet 89 da, derav 73 da fulldyrka. Utskifting var det i 1887. | I 1819 heter det at jorda er steinete og tørr og til dels sidlendt. Det siste gjelder arealene innover mot Svinstadvannet, som er nokså våte. Areal oppgis i 1865 til 41,4 mål dyrka mark og 40,9 mål naturlig eng. Utslåttene ga 8 skp. høy. De slo i Surtemyran, Hestekjerran og Dølan og flere småmyrer. I 1939 var jordbruksarealet 89 da, derav 73 da fulldyrka. Utskifting var det i 1887. | ||
Skogen gav nok ved til brensel i 1661. I 1819 nevnes både ved og hogsteskog. Areal 1939 var da 660 da produktiv skog. | |||
Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de kvern[[Kategori:]]kallen til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972. | Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de kvern[[Kategori:]]kallen til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972. | ||
| Linje 17: | Linje 46: | ||
Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person. | Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person. | ||
Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 | == Brukere og eiendomsforhold == | ||
Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 geiteskinn. Av dette var Lia særskilt skyldsatt til 1 geiteskinn. | |||
Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636. | Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han. Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||