323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Kvikne-psalteret''' regnes som den eldste norskproduserte boka. Den er trolig satt sammen i første halvdel av 1200-tallet, og består av et utvalg av Davids salmer på latin. Tek…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
På permen er det skrevet med runer av Kvikne kirke eide boka. Dette viser til [[Kvikne stavkirke]], som ble revet omkring 1652. Det er usikkert om den er lokalt produsert. De enkle intitialene tyder på at den ikke er laget av et profesjonelt miljø, og dermed kan være et lokal produkt. | På permen er det skrevet med runer av Kvikne kirke eide boka. Dette viser til [[Kvikne stavkirke]], som ble revet omkring 1652. Det er usikkert om den er lokalt produsert. De enkle intitialene tyder på at den ikke er laget av et profesjonelt miljø, og dermed kan være et lokal produkt. | ||
Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i nykirka i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]]. | Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i [[Kvikne kirke (Tynset)|nykirka]] i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]]. | ||
I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket. | I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket. | ||