Kvindelig Handelsstands gamlehjem: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Foreningen hadde et aktivt fokus på å bedre kårene for sine medlemmer, og på et medlemsmøte i 1926 kom det et forslag om at etablere et hjem som kunne sikre alderdommen for de enslige av medlemmene. Dette kom i en tid da det ble etablert egne boliger for enslige kvinner, en gruppe som datidens lovgivning gjorde det vanskelig for å kunne etablere egne boliger. Først ut i byen var [[Kvindernes Boligselskab]] med høyesterettsadvokat [[Elise Sem]] som initiativtaker og som sto for byggingen av bygningen i [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] 35B, oppført 1924.
Foreningen hadde et aktivt fokus på å bedre kårene for sine medlemmer, og på foreningens Understøttelseskassens 30 årsjubileum 20. mars 1926 artikulerte den nyvalgte formannen i foreningen [[Nanna With]] en tanke som lenge hadde vært i foreningen om at etablere et hjem som kunne sikre alderdommen for de enslige av medlemmene. Dette kom i en tid da det ble etablert egne boliger for enslige kvinner, en gruppe som datidens lovgivning gjorde det vanskelig for å kunne etablere egne boliger. Først ut i byen var [[Kvindernes Boligselskab]] med høyesterettsadvokat [[Elise Sem]] som initiativtaker og som sto for byggingen av bygningen i [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] 35B, oppført 1924.


Mulighetene for å få finansiert et eget aldershjem for medlemmene av Oslo Kvindelig Handelsstand Forening måtte først undersøkes, og en gave fra fabrikkeier [[Johan H. Andresen]] på kr 20000 i anledning av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]]s 150 årsjubileum, et betydelig beløp i sin samtid, ga en god start. Alle tilgjengelige inntektsmuligheter ble tatt i bruk, lotterier, tombola, foredargskvelder m.m. I 1933 hadde kapitalen vokst til kr 52000 og styret mente da at en kunne gå igang med prosjektering og arkitekten [[Borghild Synnæs]] ble engasjert.
Mulighetene for å få finansiert et eget aldershjem for medlemmene av Oslo Kvindelig Handelsstand Forening måtte først undersøkes, og en gave fra fabrikkeier [[Johan H. Andresen]] på kr 20 000 i anledning av [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]]s 150 årsjubileum, et betydelig beløp i sin samtid, ga en god start. Alle tilgjengelige inntektsmuligheter ble tatt i bruk, lotterier, tombola, foredargskvelder m.m. I 1933 hadde kapitalen vokst til kr 52 000 og styret mente da at en kunne gå igang med prosjektering og arkitekten [[Borghild Synnæs]] ble engasjert.


De søkte i 1933 kommunen om gratis tomt, lånegarantier og fritak fra eiendomsskatt og fikk tildelt tomta i Akersveien. Dette var ikke uten politisk strid, da [[Arbeiderpartiet]] gikk imot dette som et privat tiltak da kommunen ikke kunne kjøpe plasser her, som en kunne ved andre private alders- og sykehjem.
De søkte i 1933 kommunen om gratis tomt, lånegarantier og fritak fra eiendomsskatt og fikk tildelt tomta i Akersveien. Dette var ikke uten politisk strid, da [[Arbeiderpartiet]] gikk imot dette som et privat tiltak da kommunen ikke kunne kjøpe plasser her, som en kunne ved andre private alders- og sykehjem.
Linje 12: Linje 12:


== Bygningen ==
== Bygningen ==
I april 1935 var det etter en intens innsats samlet inn kr 87780, og hadde da tistrekkelig egenkapital til å søke byggelån og starte byggingen. Da byggingen var ferdig, fikk foreningen innvilget fritak fra eiendomsskatt.
I april 1935 var det etter en intens innsats samlet inn kr 87 780, og hadde da tistrekkelig egenkapital til å søke byggelån og starte byggingen. Da byggingen var ferdig, fikk foreningen innvilget fritak fra eiendomsskatt.


Bygningen ble oppført i 1935, i tre etasjer, og hadde opprinnelig 37 leiligheter, én leilighet på to rom og de øvrige var ettroms leiligheter med felles bad i hver etasje og peisestue i kjelleretasjen. På det sørvendte hjørnet mot hagen var et det felles oppholdsrom. Vaktmesterleiligheten på to rom lå i første etasje og var utstyrt med ringeklokke fra alle leilighetene.
Bygningen ble oppført i 1935, i tre etasjer, og hadde opprinnelig 37 leiligheter, én leilighet på to rom og de øvrige var ettroms leiligheter med felles bad i hver etasje og peisestue i kjelleretasjen. På det sørvendte hjørnet mot hagen var et det felles oppholdsrom. Vaktmesterleiligheten på to rom lå i første etasje og var utstyrt med ringeklokke fra alle leilighetene. Alle leilighetene hadde også en liten kjllerbod.


Bygningen er murt med støpte dekker. I den tilbaketrukne tredje etasjen er også ytterveggene av jernbetong. Tredje etasje har takterrasser. Bygningen har balkonger i andre etasje på gavlfasadene, samt en balkong mot baksiden. Fasadene er i tegl, mens den inntrukne toppetasjen er pusset og sokkeletasjen er forblendet med skifer. De fleste vinduer er skiftet ut i senere tid, disse ligger med regelmessig avstand mot gata, og har de karakteristiske flaskegrønne, sammenhengende vindusbåndene mot hagen, som er typisk for [[Funksjonalisme|funksjonalistisk arkitektur]].
Bygningen er murt med støpte dekker. I den tilbaketrukne tredje etasjen er også ytterveggene av jernbetong. Tredje etasje har takterrasser. Bygningen har balkonger i andre etasje på gavlfasadene, samt en balkong mot baksiden. Fasadene er i tegl, mens den inntrukne toppetasjen er pusset og sokkeletasjen er forblendet med skifer. De fleste vinduer er skiftet ut i senere tid, disse ligger med regelmessig avstand mot gata, og har de karakteristiske flaskegrønne, sammenhengende vindusbåndene mot hagen, som er typisk for [[Funksjonalisme|funksjonalistisk arkitektur]].
== Hagen ==
Hagen var i to ulike deler, den ene var en prydhage som lå utenfor fellesrommene og kjellerstua. Innerst i hagen og fire hellelagte trappetrinn opp var det tilrettelagt for matauk med en [[parsellhage]] hvor beboerne kunne dyrke grønnskaer og bær til eget bruk. Dette var også på bakgrunn av at beboerne hadde en svært trang økonomi og på denne tiden stor interesse for parsellhagedrift. Dette er idag borte, men trappen og avtrykket av nivåforskjellen er der fortsatt.
== Beboerne ==
Da hjemmet var nytt, var de fleste som flyttet inn i sektiårene, den eldste var 75 år. De av de seks som hadde nådd pensjinsalder, fikk utbetalt pensjon. En hadde livrente og en annen hadde sannsynligvis en liten inntekt- Fra 1919 var det i Oslo en søkbar, behovsprøvet alderspensjon for de som hadde bodd i byen i 10 år. Mange fikk støtte fra foreningen til husleie og de aller nødvendigste utgiftene.


== Opphør ==
== Opphør ==
Linje 35: Linje 41:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
{{bm}}
{{bm}}{{KL}}
Skribenter
95 672

redigeringer