Kvinner og stemmerett: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Kvinner og stemmerett|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].

Som for den kommunale stemmeretten, arbeidet tiden for allmenn statsborgerlig stemmerett. I [[1911]] stemte et klart flertall i Stortinget for allmenn stemmerett, 73 for og 43 mot, men det manglet likevel 5 stemmer for å oppnå 2/3 flertall, som måtte til siden det var tale om en grunnlovsendring. I 1913 var all motstand borte, og allmenn statsborgerlig stemmerett for kvinner ble vedtatt.