322 603
redigeringer
→Partikarrieren
| Linje 37: | Linje 37: | ||
{{thumb|Kyrre Grepps gate Oslo 2012.jpg|Motiv fra Kyrre Grepps gate i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Kyrre Grepps gate Oslo 2012.jpg|Motiv fra Kyrre Grepps gate i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
{{thumb|Kyrre Grepp gravminne.jpg|Kyrre og Rachel Grepps gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Kyrre Grepp gravminne.jpg|Kyrre og Rachel Grepps gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Ved landsmøtet våren 1918 var han på plass igjen, og ble valgt som ny partileder. Han fulgte opp med å konsolidere posisjonen, og fikk blant annet gjenetablert det nære forholdet til [[Landsorganisasjonen]]. I denne tida kom det uttalelser fra Grepp og andre i partiets ledelse som ga klare oppfordringer til revolusjon, ikke minst etter revolusjonen i Tyskland i 1918. I 1919 gikk Det norske Arbeiderparti inn i [[Komintern]]. Grepp ble raskt involvert i blant annet å smugle revolusjonær litteratur fra Russland til Norge. [[Høyre]]-regjeringa som satt med makta kom med en kongelig resolusjon mot aktiviteten opp mot revolusjonære sosialister i andre land, og det ble razzia og tiltale mot Grepp - den såkalte [[«Smuglingssaken»]]. I meddomsretten ble han dømt i juli 1921 og fikk en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. Men [[Høyesterett]] kom til at regjeringas resolusjon var ulovlig og frikjente. Forbudet mot revolusjonær litteratur i resolusjonen hadde forøvrig også blitt trukket tilbake av den nye [[Venstre]]-regjeringa et par uker etter at den første dommen falt. Forsvareren i saken var [[Emil Stang]], som var sønnesønn av Høyres grunnlegger [[Frederik Stang]] og nestleder i Arbeiderpartiet. | Ved landsmøtet våren 1918 var han på plass igjen, og ble valgt som ny partileder. Sejersted mener at det ikke er tvil om at det var Tranmæl som var arkitekten bak det<ref>Sejersted, 2005 s. 156.</ref>. Han fulgte opp med å konsolidere posisjonen, og fikk blant annet gjenetablert det nære forholdet til [[Landsorganisasjonen]]. I denne tida kom det uttalelser fra Grepp og andre i partiets ledelse som ga klare oppfordringer til revolusjon, ikke minst etter revolusjonen i Tyskland i 1918. I 1919 gikk Det norske Arbeiderparti inn i [[Komintern]]. Grepp ble raskt involvert i blant annet å smugle revolusjonær litteratur fra Russland til Norge. [[Høyre]]-regjeringa som satt med makta kom med en kongelig resolusjon mot aktiviteten opp mot revolusjonære sosialister i andre land, og det ble razzia og tiltale mot Grepp - den såkalte [[«Smuglingssaken»]]. I meddomsretten ble han dømt i juli 1921 og fikk en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. Men [[Høyesterett]] kom til at regjeringas resolusjon var ulovlig og frikjente. Forbudet mot revolusjonær litteratur i resolusjonen hadde forøvrig også blitt trukket tilbake av den nye [[Venstre]]-regjeringa et par uker etter at den første dommen falt. Forsvareren i saken var [[Emil Stang]], som var sønnesønn av Høyres grunnlegger [[Frederik Stang]] og nestleder i Arbeiderpartiet. | ||
Økonomisk var det ikke så greit å være leder i Arbeiderpartiet. Det var mer eller mindre en heltidsjobb, men det fulgte ikke med noen lønn. Under den økonomiske krisa som begynte i 1920 gikk opplagstallet i ''Vor Tid'' ned. Rachel Grepp bidro til å drive bladet videre, og fedrene til både Kyrre og Rachel Grepp hjalp til økonomisk. | Økonomisk var det ikke så greit å være leder i Arbeiderpartiet. Det var mer eller mindre en heltidsjobb, men det fulgte ikke med noen lønn. Under den økonomiske krisa som begynte i 1920 gikk opplagstallet i ''Vor Tid'' ned. Rachel Grepp bidro til å drive bladet videre, og fedrene til både Kyrre og Rachel Grepp hjalp til økonomisk. | ||