Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Supplert innledningsavsnittet.)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg|”Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830.”  ''Prinds Carl'' var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}}
<onlyinclude>{{thumb|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg|”Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830.”  ''Prinds Carl'' var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}}


'''Kyst- og lokalfarten''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret.  Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n.  Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]] og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]]. I den detaljerte artikkelen [[Passasjerskip langs norskekysten]] finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra sipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74). </onlyinclude>
'''Kyst- og lokalfarten''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret.  Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n.  Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]] og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]]. I den detaljerte artikkelen [[Passasjerskip langs norskekysten]] finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74). </onlyinclude>


{{innhold høyre}}
{{innhold høyre}}
Skribenter
11 425

redigeringer