Skribenter
11 427
redigeringer
Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. mai 2016 kl. 07:59
, 12. mai 2016→Statsdrift eller ikke?: Endret underoverskriften.
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Statsdrift eller ikke?: Endret underoverskriften.) |
||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
Nidelven fortsatte i Hamburgruten, også etter at skipet var blitt overdratt til Det Nordenfjeldske Dampsskibsselskab i 1857. Senere ble skipet også benyttet i ruten på Nord-Norge, og var i drift til 1875. | Nidelven fortsatte i Hamburgruten, også etter at skipet var blitt overdratt til Det Nordenfjeldske Dampsskibsselskab i 1857. Senere ble skipet også benyttet i ruten på Nord-Norge, og var i drift til 1875. | ||
=== | === Første skip med propell === | ||
Dampskipene hadde vært drevet av skovlhjul inntil den svenske ingeniøren John Ericsson (1803-89) patenterte propellen i [[1836]]. Året etter ble den for første gang installert i et skip, ''Francis B. Ogden''. Briten Francis Smith konstruerte også en propell samtidig med Ericsson. | Dampskipene hadde vært drevet av skovlhjul inntil den svenske ingeniøren John Ericsson (1803-89) patenterte propellen i [[1836]]. Året etter ble den for første gang installert i et skip, ''Francis B. Ogden''. Briten Francis Smith konstruerte også en propell samtidig med Ericsson. | ||
Marinen fikk bygd Norges første propelldrevne skip, Gyller og Gler, som ble stilt til disposisjon for Postvesenet i 1850-51, dvs. bare fire år etter at Ericsson hadde bygget sitt første skip med propell. Det ble nå mulig å styrke rutetilbudet på strekningen Bergen - Trondhjem. | Marinen fikk bygd Norges første propelldrevne skip, Gyller og Gler, som ble stilt til disposisjon for Postvesenet i 1850-51, dvs. bare fire år etter at Ericsson hadde bygget sitt første skip med propell. Det ble nå mulig å styrke rutetilbudet på strekningen Bergen - Trondhjem. | ||