Læstadianere: Forskjell mellom sideversjoner

* De førstefødte: Sentrum i Gällivare i Sverige, og finnes i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]].

* De småførstefødte: Også kalt Alta-retningen etter det norske tyngdepunktet, med Tornedalen og Østerbotten som sentrum. Utgir siden 1930 ''[[Sions blad]]''.

Forskjellene mellom de tre retningene er i liten grad av teologisk art, men handler mer om religiøs praksis. Teologisk har de alle til felles at de er strengt [[lutherdommen|lutherske]]. De lutherske bekjennelsesskrifter, Martin Luthers skrifter og Læstadius' prekener er godt kjent blant tilhengerne, og legger grunnlaget for deres tro og praksis. Læstadianerne er avvisende til samarbeid med ikke-lutheranere. Spenningen mellom læstadianerne og prestene, og også til indremisjonen, har holdt seg selv om man i hovedsak har lært seg å fungere sammen. De vanlige kirkelige handlinger i Den norske kirke, som [[dåp]] og bønn, blir praktisert. Men læstadianerne regner ikke dåpen som et nådemiddel, og legger liten vekt på bønn. Skriftemålet og absolusjon, som har stått svakt i Den norske kirke, er på de annen side helt sentralt for læstadianerne. Omvendelsen skjer gjennom en botsforkynnelse og et skriftemål for en av lederne, som deretter tilsier absolusjon – syndenes forlatelse – gjennom håndspåleggelse. I forbindelse med syndsbekjennelsen må man, hvis mulig, rette opp skadene man har gjort. Man må også ta på seg eventuell verdslig straff dersom man har brutt loven. Skriftemålet kan gjentas flere ganger i løpet av livet. [[Nattverd]] er også svært viktig, og under nattverdshandlingen kan det oppstå «rørelse» eller «lihkadus», en ekstatisk tilstand.