Læstadianere: Forskjell mellom sideversjoner

Endring og rettelse av sentrale deler av hvordan trp og lære praktiseres.
(Endring og rettelse av sentrale deler av hvordan trp og lære praktiseres.)
Linje 10: Linje 10:
Etter at Raattamaa døde i 1899 oppsto det splittelser, og det finnes nå tre retninger blant læstadianerne i Norge. I tillegg finnes det andre retninger i andre land. De tre som finnes i Norge er:
Etter at Raattamaa døde i 1899 oppsto det splittelser, og det finnes nå tre retninger blant læstadianerne i Norge. I tillegg finnes det andre retninger i andre land. De tre som finnes i Norge er:


* De førstefødte, egentlig ''De Opprinnelige Apostoliske Lutherske Førstefødte'': Sentrum i Gällivare i Sverige, og finnes i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]]. Utenfor Nord-Norge har denne retningen også forsamliger i Malm i [[Verran]], [[Trondheim]], [[Porsgrunn]], samt [[Oslo]]. Denne ble stiftet 31. desember 1960 og har rundt 200 medlemmer (2019).
* De førstefødte, egentlig ''De Opprinnelige Apostoliske Lutherske Førstefødte'': Sentrum i Gällivare i Sverige, og finnes i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]]. Utenfor Nord-Norge har denne retningen også forsamliger i Malm i [[Verran]], [[Trondheim]], [[Porsgrunn]], samt [[Oslo]]. Oslo forsamling ble stiftet 31. desember 1960 og har rundt 200 medlemmer (2019).
* De småførstefødte: Også kalt Alta-retningen etter det norske tyngdepunktet, med Tornedalen og Østerbotten som sentrum. Utgir siden 1930 ''[[Sions blad]]''.
* De småførstefødte: Også kalt Alta-retningen etter det norske tyngdepunktet, med Tornedalen og Østerbotten som sentrum. Utgir siden 1930 ''[[Sions blad]]''.
* [[Den Luthersk Læstadianske menighet|Lyngen-retningen]]: Samlingssted i [[Skibotn]], og finnes kun i Norge.
* [[Den Luthersk Læstadianske menighet|Lyngen-retningen]]: Samlingssted i [[Skibotn]], og finnes kun i Norge.


Forskjellene mellom de tre retningene er i liten grad av teologisk art, men handler mer om religiøs praksis. Teologisk har de alle til felles at de er strengt [[lutherdommen|lutherske]]. De lutherske bekjennelsesskrifter, Martin Luthers skrifter og Læstadius' prekener er godt kjent blant tilhengerne, og legger grunnlaget for deres tro og praksis. Læstadianerne er avvisende til samarbeid med ikke-lutheranere. Spenningen mellom læstadianerne og prestene, og også til indremisjonen, har holdt seg selv om man i hovedsak har lært seg å fungere sammen. De vanlige kirkelige handlinger i Den norske kirke, som [[dåp]] og bønn, blir praktisert. Men læstadianerne regner ikke dåpen som et nådemiddel, og legger liten vekt på bønn. Skriftemålet og absolusjon, som har stått svakt i Den norske kirke, er på de annen side helt sentralt for læstadianerne. Omvendelsen skjer gjennom en botsforkynnelse og et skriftemål for en av lederne, som deretter tilsier absolusjon – syndenes forlatelse – gjennom håndspåleggelse. I forbindelse med syndsbekjennelsen må man, hvis mulig, rette opp skadene man har gjort. Man må også ta på seg eventuell verdslig straff dersom man har brutt loven. Skriftemålet kan gjentas flere ganger i løpet av livet. [[Nattverd]] er også svært viktig, og under nattverdshandlingen kan det oppstå «rørelse» eller «lihkadus», en ekstatisk tilstand.
Forskjellene mellom de tre retningene er i liten grad av teologisk art, men handler mer om religiøs praksis. Teologisk har de alle til felles at de er strengt [[lutherdommen|lutherske]]. De lutherske bekjennelsesskrifter, Martin Luthers skrifter og Læstadius' prekener er godt kjent blant tilhengerne, og legger grunnlaget for deres tro og praksis. Læstadianerne er avvisende til samarbeid med ikke-lutheranere. Spenningen mellom læstadianerne og prestene, og også til indremisjonen, har holdt seg selv om man i hovedsak har lært seg å fungere sammen. De vanlige kirkelige handlinger i Den norske kirke, som [[dåp]] og bønn, blir praktisert. Men læstadianerne, i motsetningen til Den norske kirke, legger ikke like mye vekt på dåpen som et nådemiddel, og på bønn, men holder fast på en mer bibelisk oppfatning av tro og lære. Skriftemålet og absolusjon, som har stått svakt i Den norske kirke, er på de annen side helt sentralt for læstadianerne. Omvendelsen skjer gjennom en anger og sorg over synden, og å motta en personlig forkynnelse av syndenes forlatelse av en av forsamlingsmedlemmene, og gjerne en av lederne. I forbindelse med syndsbekjennelsen, som er en naturlig følge av omvendelsen må man, hvis mulig, rette opp skadene man har gjort. Man må også ta på seg eventuell verdslig straff dersom man har brutt loven. Skriftemålet kan gjentas flere ganger i løpet av livet. [[Nattverd]] er også svært viktig, og under nattverdshandlingen kan det oppstå «rørelse» eller «lihkadus», en ekstatisk tilstand.


Kirkelige handlinger blir i hovedsak utført i Den norske kirke, men enkelte steder har læstadianerne egen nattverk, dåp og [[konfirmasjon]]. I [[USA]], der det finnes en del læstadianere blant etterkommere av nordiske utvandrere, har man gjerne egne bedehus og utfører alle ritualer der.
Kirkelige handlinger blir i hovedsak utført i Den norske kirke, men enkelte steder har læstadianerne egen nattverd, dåp og [[konfirmasjon]]. I [[USA]], der det finnes en del læstadianere blant etterkommere av nordiske utvandrere, har man gjerne egne bedehus og utfører alle ritualer der.


Læstadianerne har strenge krav til personlig fromhet, blant annet forbud mot alkohol, tobakk og dans.
Læstadianerne praktiserer avhold og avståelse fra alkohol, tobakk og dans.


==Litteratur==
==Litteratur==
678

redigeringer