Læstadianere: Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
(Ny side: {{leksikon|læstadianere}} '''Læstadianere''' er navnet på en vekkelsesbevegelse innafor Den norske kirke og dens søsterkirker i Sverige og Finland. Retninga har sitt...)
 
m (korr)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Læstadianere]]''' er navnet på en vekkelsesbevegelse innafor [[Den norske kirke]] og dens søsterkirker i [[Sverige]] og [[Finland]]. Retninga har sitt navn etter presten [[Lars Levi Læstadius]] (1800–1861), som etter en personlig vekkelse i 1844 begynte å reise rundt i Nord-Norge og Nord-Sverige for å forkynne. Han var sokneprest til Karesuando fra 1826 til 1849 og til Pajala fra 1849 til sin død; i motsetning til mange andre predikanter gikk han ikke inn for etablering av ei frikirke, men ville heller ha en vekkelse innafor statskirka. Det føres ingen medlemsregistre blant læstadianerne, men man mener at det i 2010-åra er omkring 50 000 mennesker i Norge som tilhører bevegelsen.  
'''[[Læstadianere]]''' er navnet på en vekkelsesbevegelse innafor [[Den norske kirke]] og dens søsterkirker i [[Sverige]] og [[Finland]]. Retninga har sitt navn etter presten [[Lars Levi Læstadius]] (1800–1861), som etter en personlig vekkelse i 1844 begynte å reise rundt i Nord-Norge og Nord-Sverige for å forkynne. Han var sokneprest til Karesuando fra 1826 til 1849 og til Pajala fra 1849 til sin død; i motsetning til mange andre predikanter gikk han ikke inn for etablering av ei frikirke, men ville heller ha en vekkelse innafor statskirka. Det føres ingen medlemsregistre blant læstadianerne, men man mener at det i 2010-åra er omkring 50 000 mennesker i Norge som tilhører bevegelsen.  


Vekkelsen tok til i Læstadius' sokn Karesuando, og spredte seg først nord for Lule älv. Det var særlig blant samisk- og finsktalende at bevegelsen fant tilhengere, men også blant svensktalende var det en del omvendelser. I Finland ble det også raskt mange tilhengere, og bevegelsen spredde seg til det meste av landet. I Norge var det først i [[Kautokeino kommune|Kautokeino]], [[Alta kommune|Alta], [[Lyngen kommune|Lyngen]] og [[Ibestad kommune|Ibestad]] at de fikk fotfeste.  
Vekkelsen tok til i Læstadius' sokn Karesuando, og spredte seg først nord for Lule älv. Det var særlig blant samisk- og finsktalende at bevegelsen fant tilhengere, men også blant svensktalende var det en del omvendelser. I Finland ble det også raskt mange tilhengere, og bevegelsen spredde seg til det meste av landet. I Norge var det først i [[Kautokeino kommune|Kautokeino]], [[Alta kommune|Alta]], [[Lyngen kommune|Lyngen]] og [[Ibestad kommune|Ibestad]] at de fikk fotfeste.  


I Kautokeino oppsto det mot slutten av 1840-åra en læstadiansk gruppe som tok en fanatisk retning. Konflikten mellom samer og nordmenn ble forsterka, og den religiøse tilhørigheten ble ett av flere aspekter i en stadig voksende misnøye. I 1852 kulminerte dette i [[Kautokeino-opprøret]], der handelsmannen og lensmannen ble drept og sokneprest [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] ble piska med bjørkeris. Opprøret fikk et brutalt rettslig etterspill, med blant annet to henrettelser og flere livstidsdommer. Andre steder har det vært mindre konflikter mellom sokneprester og læstadianere, men uten at det har kommet til håndgripeligheter.
I Kautokeino oppsto det mot slutten av 1840-åra en læstadiansk gruppe som tok en fanatisk retning. Konflikten mellom samer og nordmenn ble forsterka, og den religiøse tilhørigheten ble ett av flere aspekter i en stadig voksende misnøye. I 1852 kulminerte dette i [[Kautokeino-opprøret]], der handelsmannen og lensmannen ble drept og sokneprest [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] ble piska med bjørkeris. Opprøret fikk et brutalt rettslig etterspill, med blant annet to henrettelser og flere livstidsdommer. Andre steder har det vært mindre konflikter mellom sokneprester og læstadianere, men uten at det har kommet til håndgripeligheter.