276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Løkeberg | | navn = Løkeberg | ||
| bilde = | | bilde = Løkeberg Bærum.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = {{byline|Ivar Knutsen/[[Bærum bibliotek]]|1934}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = | | ryddet = [[Eldre jernalder]] | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = [[Haslum (strøk i Bærum)|Haslum]]/[[Avløs (Bærum)|Avløs]] | | sted = [[Haslum (strøk i Bærum)|Haslum]]/[[Avløs (Bærum)|Avløs]] | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = 1344 Haslum | | postnr = 1344 Haslum | ||
}} | }} | ||
'''[[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]]''' | |||
{{thumb|Løkeberg gård 230805.jpg|Våningshuset på Løkeberg slik det framstår i 2023.|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
'''[[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse [[Løkebergtunet]] 6–8. | |||
I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter. | I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter. | ||
| Linje 41: | Linje 44: | ||
Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo. | Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo. | ||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
*{{Matrikkel Akershus amt 1904}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9069783|N|10.5537001|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9069783|N|10.5537001|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||