Løkjakvenna: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Løkjakvenna_i_Heddal.jpeg|Løkjakvenna i Heddal|I.Flåta}}{{thumb|Løkjakvenna_i_Heddal_Kvernstein.jpeg|Kornet kommer ned i Kvenna og blir regulert etter mengde og hvor fint det skulle males.|I.Flata}}{{thumb|Løkjakvenna_i_Heddal_Inngang.jpeg|Da melet skulle hentes, ble det frakta med hest og tremeislede. Vanlige kjerrer ble for store for plassen utenfor Løkjakvenna.|I.FLåta}}

Kvenna ved Stiviåo er ikke mer enn 15-16m2, det er fordi tomta er så liten. Tomta er ei bergskorte og fossen stuper rett ned i juvet nedenfor. Omringa av tunge, grønne løvtrær og fossebrus ligger Løkjakvenna idyllisk til langs den gamle veien gjennom Heddal. Det er også knytta sagn til området. Huset ble bygd på to pilarer som er murt opp av stein. Tidligere var det ikke vei ned til bergskorta, så alt kornet og melet måtte bæres opp og ned til Kvenna. Krafta fikk kvenna fra Stiviåo, som er ca 4-5 km lang og ikke bredere enn 2-3m hele veien fra vannet Bondo, men den førte likevel nok vann til å drive kvernsteinene rundt. For å få en jamnere vanntilførsel, ble det bygget dam ved Bondo.

Omkring 1900 ble Kvenna tatt ned, og en del av stokkene blei skifta ut. Kvenna fikk også innebygd sikte. Tidligere hadde Kvenna en peis, som var laga av gråstein og leire, i det ene hjørnet av kvernhuset. Her fyrte mølleren om vinteren for å holde varmen i huset. Denne peisen ble revet da kverna ble utvida med et sikteanlegg.

Helt fra den første tida har det vært to steiner i drift på Kvenna. De første steinene ble kjøpt inn fra Selbu i Sør-Trøndelag. Disse var natursteiner av glimmerskifer med innsprengt granatkorn, slik at steinen ble ruflete og fikk egenskapen at den kunne male kornet. Dersom steinene hadde vært helt flate, ville ikke kornet ha blitt malt . Da ville det blitt en hard hinne som hadde satt seg fast i begge steinene.

Litt etter 1900 fikk Niri kontrakt med statens kornforretning, noe som bedra lønnsomheten av drifta noe. Ved denne kontrakten kunne han blant annet importere korn som skulle males. Også prisene økte i tida da korntrygden ble etablert. Korntrygdene ble gitt av staten til bøndene for at jordbruket i det hele tatt skulle lønne seg. Mølleren fikk da også rett til å ta mer penger for malinga.

Under 2. verdenskrig fikk kverna stor betydning. Så å si alt melet i Heddal ble malt her. Hele karavaner med hester og kjerrer kunne fare gjennom Løkjatuna, og opp til kvernhuset.

Under krigen var det matrasjonering. Dette fikk også virkning på hvor stort kvantum mel som kunne males av gangen for hver person. Niri Løkja fortalte at dette kvantumet ikke alltid ble holdt. Selv om nazistene kunne komme å kontrollere, tok han sjansen på det fremfor at noen skulle sulte.

I denne tida gikk Kvenna dag og natt. De største kvanta ble malt om dagen, mens de små kvanta ble malt om natta, dette for at tyskerne ikke skulle oppdage det som ble malt illegalt. Hovedårsaken til at kvenna ble kjørt natt og dag vinterstid i denne perioden, var likevel faren for isdanning i rennen. Dersom Kvenna sto noen få timer, ble det et voldsomt strev med å hogge isen løs.

Etter krigen ble det mindre maling. Flere moderne og større møller ble tatt i bruk. I Heddal var det ei stor mølle ved Omnesfossen som tok over. Kornet ble også transportert med biler.  

[[Kategori:Heddal]]

[[Kategori:Kvernhus]]

{{bm}}