Skribenter
95 749
redigeringer
→Historie
| Linje 27: | Linje 27: | ||
En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke. | En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke. | ||
Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk. | Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk. | ||
Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)|Skytterdalen]] i Løkkeåsen. | Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)|Skytterdalen]] i Løkkeåsen. | ||