Skribenter
95 606
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt smeltehytte på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]]. | Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt smeltehytte på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]]. | ||
På 1700-tallet ble drifta påvirka av general Armfeldts felttog mot [[Trondheim]] i 1718 under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd. | På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd. | ||
[[Napoleonskrigene]] og [[nødsår]] førte igjen til vansker. Inflasjonen løp løpsk, og partisipantene valgte å selge verket. [[Christan Andersen Lorck]] kjøpte på auksjon for 11 400 riksdaler, og gikk inn i samarbeid med [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] som tok halvparten av verket og fordelte dette mellom sine seks barn. Inflasjonen fortsatte å være et problem, og kobberprisene falt igjen. I 1845 ble drifta stoppa, og i 1848 ble verket solgt til [[Jenssen & Co.]], [[H. Hoë & Co.]] og [[Hans Thomas Knudtzon (1795–1878)|Hans Thomas Knudtzon]]. Sistnevnte var en av sønnene til Hans Carl Knudtzon. De danna interessentskapet Løkken Kobber- og Kisværks Interessentskab. | [[Napoleonskrigene]] og [[nødsår]] førte igjen til vansker. Inflasjonen løp løpsk, og partisipantene valgte å selge verket. [[Christan Andersen Lorck]] kjøpte på auksjon for 11 400 riksdaler, og gikk inn i samarbeid med [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] som tok halvparten av verket og fordelte dette mellom sine seks barn. Inflasjonen fortsatte å være et problem, og kobberprisene falt igjen. I 1845 ble drifta stoppa, og i 1848 ble verket solgt til [[Jenssen & Co.]], [[H. Hoë & Co.]] og [[Hans Thomas Knudtzon (1795–1878)|Hans Thomas Knudtzon]]. Sistnevnte var en av sønnene til Hans Carl Knudtzon. De danna interessentskapet Løkken Kobber- og Kisværks Interessentskab. | ||