Skribenter
95 606
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I de neste førti åra ble det tatt ut omkring 40 tønner kis i året, noe som var en temmelig beskjeden produksjon. I 1891 ble driften stoppa etter fall i både prisene på både kobber og svovelkis. Gruva ble i 1896 solgt til [[Ørkedal Mining Co.]] for kr 30 000. Dette selskapet hadde etablert seg på [[Dragset]] i 1867/1868, og hadde også kjøpt opp andre gruver. | I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I de neste førti åra ble det tatt ut omkring 40 tønner kis i året, noe som var en temmelig beskjeden produksjon. I 1891 ble driften stoppa etter fall i både prisene på både kobber og svovelkis. Gruva ble i 1896 solgt til [[Ørkedal Mining Co.]] for kr 30 000. Dette selskapet hadde etablert seg på [[Dragset]] i 1867/1868, og hadde også kjøpt opp andre gruver. | ||
Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]]. Det skifta navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Det ble raskt en kraftig økning av innsatsen, og innen 1910 var | Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]]. Det skifta navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Det ble raskt en kraftig økning av innsatsen, og innen 1910 var folketallet på stedet mangedobla. Bare fryd og gammen var det ikke; både branner og arbeidskonflikter skapte problemer. På plussida kom oppdagelsen av forlengelsen av malmåra, og gruvevirksomheten ble flytta til [[Fagerlia (Meldal)|Fagerlia]]. [[Fagerlibanen (Løkken)|Fagerlibanen]] ble anlagt for å frakte malm til oppredningsverket. | ||
Da Orklaprosessen ble innført på smelteverket i [[Thamshavn]] i 1931 førte det til at man kunne ta ut mer svovel og andres stoffer, og at man kunne ta ut omkring en halv million tonn renmalm i året. Med opp mot 1500 ansatte ble Orkla Grube-Aktienbolag det største gruveselskapet i Norge. [[Thamshavnbanen]] ble bygd for å frakta kobberkis fra Løkken til [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]]. Den er nå museumsjernbane. | Da Orklaprosessen ble innført på smelteverket i [[Thamshavn]] i 1931 førte det til at man kunne ta ut mer svovel og andres stoffer, og at man kunne ta ut omkring en halv million tonn renmalm i året. Med opp mot 1500 ansatte ble Orkla Grube-Aktienbolag det største gruveselskapet i Norge. [[Thamshavnbanen]] ble bygd for å frakta kobberkis fra Løkken til [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]]. Den er nå museumsjernbane. | ||