Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987. | '''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987. | ||
Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt smeltehytte på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]]. | Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]]. | ||
På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd. | På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd. | ||