276 462
redigeringer
Lørenskogs geologi: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I jordas oldtid fantes det avsetningsbergarter (sedimentære bergarter), som sandstein og skifere, og størkningsbergarter, som granitt, i det som i dag er Lørenskog. Gjennom én milliard år med stadige fjellkjededannelser ble disse bergartene utsatt for så høyt trykk og så høy temperatur at de ble omdannet til gneiser. Båndgneisene, som ble dannet for ca. 1700 millioner år siden og er de eldste bergartene i Lørenskog, består av vekselvise bånd med lyse og mørke mineraler. Disse er dominerende i Lørenskog i dag. Øyegneis, som ble dannet 200–400 millioner år senere, er mindre vanlig, men finnes i et smalt bånd øst for [[Elvåga]]. | I jordas oldtid fantes det avsetningsbergarter (sedimentære bergarter), som sandstein og skifere, og størkningsbergarter, som granitt, i det som i dag er Lørenskog. Gjennom én milliard år med stadige fjellkjededannelser ble disse bergartene utsatt for så høyt trykk og så høy temperatur at de ble omdannet til gneiser. Båndgneisene, som ble dannet for ca. 1700 millioner år siden og er de eldste bergartene i Lørenskog, består av vekselvise bånd med lyse og mørke mineraler. Disse er dominerende i Lørenskog i dag. Øyegneis, som ble dannet 200–400 millioner år senere, er mindre vanlig, men finnes i et smalt bånd øst for [[Elvåga]]. | ||
For mellom 1500 og 1300 millioner år siden strømmet lava til overflaten og størknet til den mørke bergarten tonalitt. Dette er den andre dominerende bergarten i Lørenskog, og et tonalittfelt strekker seg gjennom [[Østmarka]] fra [[Langvannet]] i nord til [[Enebakk kommune|Enebakk]] i sør. Tonalitten er hard og egner seg ypperlig til pukk. [[Feiring Bruk|A/S Feiring Bruk]] ligger midt i tonalittområdet. | For mellom 1500 og 1300 millioner år siden strømmet lava til overflaten og størknet til den mørke bergarten tonalitt. Dette er den andre dominerende bergarten i Lørenskog, og et tonalittfelt strekker seg gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]] fra [[Langvannet (Østmarka)|Langvannet]] i nord til [[Enebakk kommune|Enebakk]] i sør. Tonalitten er hard og egner seg ypperlig til pukk. [[Feiring Bruk|A/S Feiring Bruk]] ligger midt i tonalittområdet. | ||
For en snau milliard år siden trengte så smeltemasser av granitt opp gjennom sprekker i båndgneisene og størknet der. Resultatet ble metertykke hvite granittganger, som kommer til syne innimellom gneisene her og der. Disse pegmatittene har blant annet gitt navn til [[Vittenberg]]. | For en snau milliard år siden trengte så smeltemasser av granitt opp gjennom sprekker i båndgneisene og størknet der. Resultatet ble metertykke hvite granittganger, som kommer til syne innimellom gneisene her og der. Disse pegmatittene har blant annet gitt navn til [[Vittenberg]]. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Former i landskapet== | ==Former i landskapet== | ||
{{thumb|Stein_Loerenskog_LL067.jpg|Lørenskog var isfritt for ca. 9700 år siden – etter at området var dekket av et islag på kanskje 3000 meter bare vel 10 000 år før.|foto=André Clemetsen}} | |||
Landskapet i Lørenskog er karakterisert av sprekkedaler og vassdrag i nord–sørgående retning samt høye, langstrakte åskammer. Sprekkedalene kan ha blitt dannet for ca. 300 millioner år siden, samtidig med de store forkastningene litt lenger vest. I gamle nord–sørgående svakhetssoner skjedde det mindre forkastninger, og siden har rennende vann, is og andre ytre krefter forsterket disse forsenkningene. [[Losbydalen]] er den største av de gamle sprekkesonene. | Landskapet i Lørenskog er karakterisert av sprekkedaler og vassdrag i nord–sørgående retning samt høye, langstrakte åskammer. Sprekkedalene kan ha blitt dannet for ca. 300 millioner år siden, samtidig med de store forkastningene litt lenger vest. I gamle nord–sørgående svakhetssoner skjedde det mindre forkastninger, og siden har rennende vann, is og andre ytre krefter forsterket disse forsenkningene. [[Losbydalen]] er den største av de gamle sprekkesonene. | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
{{Lørenskog leksikon}} | {{Lørenskog leksikon}} | ||
[[Kategori: | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Geologi]] | |||
[[Kategori:Lørenskog kommune]] | [[Kategori:Lørenskog kommune]] | ||