Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenking
(Lagt til mal) |
m (lenking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lørenskogs geologi]]''' preges av at naturformasjonene i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] har en svært gammel historie. I hele kommunen består nemlig berggrunnen av grunnfjell, dannet for mer enn én milliard år siden. Lørenskog er bare en liten del av et større grunnfjellsområde i den sørøstlige delen av Norge, men vi skal ikke lenger enn noen kilometer vestover for å finne annerledes berggrunn, det såkalte [[Oslofeltet]], som avgrenses mot grunnfjellsområdet av blant annet [[Bunnefjordsforkastningen]] og [[Ekebergforkastningen]]. | <onlyinclude>'''[[Lørenskogs geologi]]''' preges av at naturformasjonene i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] har en svært gammel historie. I hele kommunen består nemlig berggrunnen av grunnfjell, dannet for mer enn én milliard år siden. Lørenskog er bare en liten del av et større grunnfjellsområde i den sørøstlige delen av Norge, men vi skal ikke lenger enn noen kilometer vestover for å finne annerledes berggrunn, det såkalte [[Oslofeltet]], som avgrenses mot grunnfjellsområdet av blant annet [[Bunnefjordsforkastningen]] og [[Ekebergforkastningen]].</onlyinclude> | ||
==Bergartene i Lørenskog== | ==Bergartene i Lørenskog== | ||
I jordas oldtid fantes det avsetningsbergarter (sedimentære bergarter), som sandstein og skifere, og størkningsbergarter, som granitt, i det som i dag er Lørenskog. Gjennom én milliard år med stadige fjellkjededannelser ble disse bergartene utsatt for så høyt trykk og så høy temperatur at de ble omdannet til gneiser. Båndgneisene, som ble dannet for ca. 1700 millioner år siden og er de eldste bergartene i Lørenskog, består av vekselvise bånd med lyse og mørke mineraler. Disse er dominerende i Lørenskog i dag. Øyegneis, som ble dannet 200–400 millioner år senere, er mindre vanlig, men finnes i et smalt bånd øst for [[Elvåga]]. | I jordas oldtid fantes det avsetningsbergarter (sedimentære bergarter), som sandstein og skifere, og størkningsbergarter, som granitt, i det som i dag er Lørenskog. Gjennom én milliard år med stadige fjellkjededannelser ble disse bergartene utsatt for så høyt trykk og så høy temperatur at de ble omdannet til gneiser. Båndgneisene, som ble dannet for ca. 1700 millioner år siden og er de eldste bergartene i Lørenskog, består av vekselvise bånd med lyse og mørke mineraler. Disse er dominerende i Lørenskog i dag. Øyegneis, som ble dannet 200–400 millioner år senere, er mindre vanlig, men finnes i et smalt bånd øst for [[Elvåga]]. | ||
For mellom 1500 og 1300 millioner år siden strømmet lava til overflaten og størknet til den mørke bergarten tonalitt. Dette er den andre dominerende bergarten i Lørenskog, og et tonalittfelt strekker seg gjennom [[Østmarka]] fra [[Langvannet]] i nord til [[Enebakk]] i sør. Tonalitten er hard og egner seg ypperlig til pukk. [[Feiring Bruk|A/S Feiring Bruk]] ligger midt i tonalittområdet. | For mellom 1500 og 1300 millioner år siden strømmet lava til overflaten og størknet til den mørke bergarten tonalitt. Dette er den andre dominerende bergarten i Lørenskog, og et tonalittfelt strekker seg gjennom [[Østmarka]] fra [[Langvannet]] i nord til [[Enebakk kommune|Enebakk]] i sør. Tonalitten er hard og egner seg ypperlig til pukk. [[Feiring Bruk|A/S Feiring Bruk]] ligger midt i tonalittområdet. | ||
For en snau milliard år siden trengte så smeltemasser av granitt opp gjennom sprekker i båndgneisene og størknet der. Resultatet ble metertykke hvite granittganger, som kommer til syne innimellom gneisene her og der. Disse pegmatittene har blant annet gitt navn til [[Vittenberg]]. | For en snau milliard år siden trengte så smeltemasser av granitt opp gjennom sprekker i båndgneisene og størknet der. Resultatet ble metertykke hvite granittganger, som kommer til syne innimellom gneisene her og der. Disse pegmatittene har blant annet gitt navn til [[Vittenberg]]. | ||
| Linje 12: | Linje 11: | ||
==Former i landskapet== | ==Former i landskapet== | ||
Landskapet i Lørenskog er karakterisert av sprekkedaler og vassdrag i nord–sørgående retning samt høye, langstrakte åskammer. Sprekkedalene kan ha blitt dannet for ca. 300 millioner år siden, samtidig med de store forkastningene litt lenger vest. I gamle nord–sørgående svakhetssoner skjedde det mindre forkastninger, og siden har rennende vann, is og andre ytre krefter forsterket disse forsenkningene. [[Losbydalen]] er den største av de gamle sprekkesonene. | Landskapet i Lørenskog er karakterisert av sprekkedaler og vassdrag i nord–sørgående retning samt høye, langstrakte åskammer. Sprekkedalene kan ha blitt dannet for ca. 300 millioner år siden, samtidig med de store forkastningene litt lenger vest. I gamle nord–sørgående svakhetssoner skjedde det mindre forkastninger, og siden har rennende vann, is og andre ytre krefter forsterket disse forsenkningene. [[Losbydalen]] er den største av de gamle sprekkesonene. | ||
De gjentatte istidene gjennom de siste 2–3 millioner år har bidratt til ytterligere utgraving av dalene, men de er også ansvarlige for de løsmassene som vi finner i Lørenskog i dag, samt andre former i landskapet. Isskuringsstriper viser i hvilken retning isen bevegde seg, og åser som [[Bjønnåsen]], [[Geitrudkampen]] og flere, som har nokså slake nordsider og bratte sørsider, kan betraktes som rundsva i stor skala. | De gjentatte istidene gjennom de siste 2–3 millioner år har bidratt til ytterligere utgraving av dalene, men de er også ansvarlige for de løsmassene som vi finner i Lørenskog i dag, samt andre former i landskapet. Isskuringsstriper viser i hvilken retning isen bevegde seg, og åser som [[Bjønnåsen]], [[Geitrudkampen]] og flere, som har nokså slake nordsider og bratte sørsider, kan betraktes som rundsva i stor skala. | ||
Isbreene plukket med seg løsmasser, og fastfrossede løsmasser under isen slipte berggrunnen og skapte nye løsmasser etter hvert som isen bevegde seg. Disse usorterte løsmassene avsatte breene som bunnmorener, endemorener og sidemorener, men fordi berggrunnen i Lørenskog er relativt hard og ikke forvitrer så lett, er ikke moreneavsetningene så store i kommunen. Over marin grense, som er havets høyeste nivå etter siste istid, i Lørenskog ca. 212,5 m.o.h., er det derfor stort sett bart fjell eller tynt morenedekke. Bare i skråninger og forsenkninger er morenedekket noe tykkere. Skogsområdene i Østmarka og i [[Haneborgåsen]] har derfor ikke gitt særlig grunnlag for jordbruk. Ved [[Geitrudtangen]] i [[Losby]] finnes en markert morenerygg som er en 10 000 år gammel endemorene fra en periode da avsmeltinga stoppet og isen for ei tid igjen rykket noe fram. Denne endemorenen er en del av det såkalte [[Akertrinnet]]. | Isbreene plukket med seg løsmasser, og fastfrossede løsmasser under isen slipte berggrunnen og skapte nye løsmasser etter hvert som isen bevegde seg. Disse usorterte løsmassene avsatte breene som bunnmorener, endemorener og sidemorener, men fordi berggrunnen i Lørenskog er relativt hard og ikke forvitrer så lett, er ikke moreneavsetningene så store i kommunen. Over marin grense, som er havets høyeste nivå etter siste istid, i Lørenskog ca. 212,5 m.o.h., er det derfor stort sett bart fjell eller tynt morenedekke. Bare i skråninger og forsenkninger er morenedekket noe tykkere. Skogsområdene i Østmarka og i [[Haneborgåsen]] har derfor ikke gitt særlig grunnlag for jordbruk. Ved [[Geitrudtangen]] i [[Losby (Lørenskog)|Losby]] finnes en markert morenerygg som er en 10 000 år gammel endemorene fra en periode da avsmeltinga stoppet og isen for ei tid igjen rykket noe fram. Denne endemorenen er en del av det såkalte [[Akertrinnet]]. | ||
I breelvene, som gikk i og under breene, fulgte mye løsmasser med vannet, og disse ble sortert i fraksjoner avhengig av vannets hastighet og strømmene i havet der breelvene hadde utløp. Ved utløpene ble det dannet marine delta, men det finnes få av dem i Lørenskog. Ofte har grusen i deltaene blitt tatt ut – det tidligere grustaket øverst i Haneborg allé er et eksempel på det. | I breelvene, som gikk i og under breene, fulgte mye løsmasser med vannet, og disse ble sortert i fraksjoner avhengig av vannets hastighet og strømmene i havet der breelvene hadde utløp. Ved utløpene ble det dannet marine delta, men det finnes få av dem i Lørenskog. Ofte har grusen i deltaene blitt tatt ut – det tidligere grustaket øverst i Haneborg allé er et eksempel på det. | ||