Skribenter
27 777
redigeringer
→Mulig fyrstebarn: La til nærmere hvor nær slektning hertug Ch. var av Ch. IV.
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Genealogi: Lagt til Joachim Ernst Baltzarns to døtre med ektefeller.) |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Mulig fyrstebarn: La til nærmere hvor nær slektning hertug Ch. var av Ch. IV.) |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
A. Scheels hypotese om fyrstelig herkomst: | A. Scheels hypotese om fyrstelig herkomst: | ||
Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha hatt fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm Pipers første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere, - men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN. Jonas Weinstorff († FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som [[Christian IV]]s fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652). | Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha hatt fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm Pipers første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere, - men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN. Jonas Weinstorff († FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som [[Christian IV]]s fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652). (Hertug Ch. var en sønn av hertug Hans [ og 1. hustru Elis. av Braunschweig-Lüneburg], bror av kong Fr. II.) | ||
Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos [[Christian IV]]s sønn med [[Vibeke Kruse]], [[Ulrich Christian Gyldenløve (1630-52)]]. Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kan ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; - allerede i 1653 var Hans Glamann blitt ny amtsskriver på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på etterskudd i forhold til kalenderåret. | Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos [[Christian IV]]s sønn med [[Vibeke Kruse]], [[Ulrich Christian Gyldenløve (1630-52)]]. Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kan ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; - allerede i 1653 var Hans Glamann blitt ny amtsskriver på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på etterskudd i forhold til kalenderåret. | ||