Løypestrengar i Austefjorden (Volda): Forskjell mellom sideversjoner

meir stoff
(redigering)
(meir stoff)
Linje 1: Linje 1:
Taubane er kjent begrep, den kan transportere last begge vegar. Løypestrengen nyttar tyngdekrafta og lasten kan då berre gå ein veg, nedover. Løypestrengar var brukt på mange sætrar der forholda låg til rette det. Det var for å sende mjølkekjerald på løypestrengen så nerme  heimetunet som råd, dei var hekta på strengen med krokar av stål eller eine, einer. Det var brukt eit signalsystem mellom dei oppe og dei nede ved å banke på strengen. Signala var avtalte og på det viset kommuniserte dei med kvarandre. Nede vart det hengt einekagar på strengen som skulle fungere som støytdemparar.  
==Om løypestrengar==
Taubane er kjent for dei fleste, den kan transportere last begge vegar. Løypestrengen er vel mindre kjend for dei yngre årsklasser. Løypestrengen nyttar tyngdekrafta og lasten kan då berre gå ein veg, nedover. Løypestrengar var brukt på mange sætrar der forholda låg til rette det. Det var for å sende mjølk i hylke eller andre kjerald på løypestrengen så nerme  heimetunet som råd. Dei var hekta på strengen med krokar av stål eller eine, einer. Det var brukt eit signalsystem mellom dei oppe og dei nede ved å banke på strengen. Signala var avtala og på det viset kommuniserte dei med kvarandre. Nede vart det hengt einekagar på strengen som skulle fungere som støytdemparar der strengen hadde stor stigning så farta kunne verte høg.


Løypestrengar var vel mest brukte til å få vedastrongar ned frå bratte og ulendte skogsider. For å henge strongane på strengen hadde dei med ei honk med krokar med stropp i. Reknar med at veda-arbeid var i vinterhalvåret og at vedlikehald av strengen vart gjort før dei tok til med vårarbeidet. Då vart strengen slakka ned så ner marka at dei rakk å smørje han inn med tjere for at han ikkje skulle ruste.  
Løypestrengar var vel mest brukte til å få vedastrongar ned frå bratte og ulendte skogsider. For å henge strongane på strengen hadde dei med ei honk med krokar med stropp i. Reknar med at veda-arbeid var i vinterhalvåret og at vedlikehald av strengen vart gjort før dei tok til med vårarbeidet. Då vart strengen slakka ned så ner marka at dei rakk å smørje han inn med tjere for at han ikkje skulle ruste.  


Løypestrengar i Høydalen, her skulle gjerne vore presentert full oversikt på desse men det er jammen ikkje lett. Tek her med frå Ytre Høydalen. Kan ikkje hugse at eg har sett når dei var i bruk. Det var ein streng i Rabben den finn ein i terrenget, lett å sjå i Joledalsråsa. Ser ut som dimensjonen har vore om lag 5/16 tomme. På Øggarden var strammespel på eit par stader. Går ein nøye gjennom terrenget vil ein truleg finne restar av strengen opp i bakkane der. Vidare var det Løypestrengar i Bøstranda. Ein innom Storeklubben og ein i området mellom Dekkja og Lissjeklubben.
Veit at  det var løypestrengar på Nes sætra, Langvatn sætra og Eids sætra i tilleg til mange kortare strengar for ved og høy. Følg med så er det god mulegheit for meir informasjon frå andre skrivarar. 
 
==Løypestrengar i Høydalen== 
Her skulle gjerne vore presentert full oversikt på Løypestrengar i Høydalen, men det er jammen ikkje lett. Tek her med frå Ytre Høydalen. Kan ikkje hugse at eg har sett når dei var i bruk. Det var ein streng i Rabben den finn ein i terrenget, lett å sjå i Joledalsråsa. Ser ut som dimensjonen har vore om lag 5/16 tomme. På Øggarden var strammespel på eit par stader. Går ein nøye gjennom terrenget vil ein truleg finne restar av strengen opp i bakkane der. Vidare var det Løypestrengar i Bøstranda. Ein innom Storeklubben og ein i området mellom Dekkja og Lissjeklubben.


Den som har meir informasjon om dette tema må hjelpe til.  
Den som har meir informasjon om dette tema må hjelpe til.  


Martinus H. Høydal var i slutten på krigen i skogen å veda saman med drengen i området framanfor (sørom) Storeskredene. Då brukte dei løypestreng for å få vedastrongane ned frå dei bratte skogsidene. På eit eller anna vis vart Martinus fast i  vedstrongen når dei hekta den på løypestrengen så han følgde med eit stykke før han datt ned. Kva mein han fekk er skrivaren ikkje kjend med. Men terenget er vanskeleg med stor stein og det som me på dialekt kallar urahol.
Martinus H. Høydal var i slutten på krigen i skogen å veda saman med drengen i området framanfor (sørom) Storeskredene. Då brukte dei løypestreng for å få vedastrongane ned frå dei bratte skogsidene. På eit eller anna vis vart Martinus fast i  vedstrongen når dei hekta den på løypestrengen så han følgde med eit stykke før han datt ned. Familia fortel at han vart sengeliggande etter denne hendinga. Han døde etter ei tid men veit ikkje kor lenge etter. Ei som var lita jente når dette hende hugsar at han var blå på heile ryggen. Terenget der dette hende er bratt og vanskeleg med stor stein og det som me på dialekt kallar urahol.


Sjå også: [[Bruer_i_Høydalen| Bruer i Høydalen]]  
Sjå også: [[Bruer_i_Høydalen| Bruer i Høydalen]]  
Linje 13: Linje 17:
[[Kategori: Volda kommune]]
[[Kategori: Volda kommune]]
[[Kategori: Høydalen (Volda)]]
[[Kategori: Høydalen (Volda)]]
[[Kategori: Austefjorden (Volda)]]
Skribenter
1 622

redigeringer