L/L Vik Båtbyggeri: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(gjord onlyincluden litt mindre til forside) |
m (→Den vanlege byggjemåten ved Vik: lenke) |
||
Linje 17: | Linje 17: | ||
I akterenden vart kantraspanta bolta i eit kraftig tømmer lagt på sida av attklossingane. Her var det gjennomgåande boltar, horisontalt gjennom attklosingane og vertikalt gjennom kantraspanta. | I akterenden vart kantraspanta bolta i eit kraftig tømmer lagt på sida av attklossingane. Her var det gjennomgåande boltar, horisontalt gjennom attklosingane og vertikalt gjennom kantraspanta. | ||
Dei som hadde tinga båt, kom oftast inn til båtbyggeriet antan fredag eller laurdag. Då hadde dei med solar; dieselolje, som vart sprøytt på spanta og alt treverk. Dette vart gjort i mange omgangar utover i byggjeprosessen, også etter at huda var lagd. Dei sprøytte då ut mellom spanta i opninga over bjelkevegar. På [[Nybør]] og [[Arne Longva]], som begge var 60 fot, vart det brukt fleire hundre liter. Dette kan vera ei årsak til at desse skroga har halde seg friske etter alderen. | Dei som hadde tinga båt, kom oftast inn til båtbyggeriet antan fredag eller laurdag. Då hadde dei med solar; dieselolje, som vart sprøytt på spanta og alt treverk. Dette vart gjort i mange omgangar utover i byggjeprosessen, også etter at huda var lagd. Dei sprøytte då ut mellom spanta i opninga over bjelkevegar. På [[Nybør]] og [[MB «Arne Longva»|Arne Longva]], som begge var 60 fot, vart det brukt fleire hundre liter. Dette kan vera ei årsak til at desse skroga har halde seg friske etter alderen. | ||
Framdrifta under bygging var om lag slik: Når spanta var røyste la ein setgangane, dei tre øvste hudgangane. Etter det vart det lagt bjelkevegar med eventuell undervegar, bjelkar og garnering. Når ein byrja å leggje dekk, vart det sett opp ei form for tak, anten presenning eller bølgeblekk. Det var viktig å verne dekket mot nedbør til det var ferdig drive og smurt. I artikkelen [[Hud og dekk]] vert det forklart litt meir om dette. | Framdrifta under bygging var om lag slik: Når spanta var røyste la ein setgangane, dei tre øvste hudgangane. Etter det vart det lagt bjelkevegar med eventuell undervegar, bjelkar og garnering. Når ein byrja å leggje dekk, vart det sett opp ei form for tak, anten presenning eller bølgeblekk. Det var viktig å verne dekket mot nedbør til det var ferdig drive og smurt. I artikkelen [[Hud og dekk]] vert det forklart litt meir om dette. |