Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 634
redigeringer
Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet: Forskjell mellom sideversjoner
Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 15:25
, 22. nov. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet|Lageråen]]''' (Lageraaen) er en gård i gamle [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], i dag [[Hamar]]. Gården ligger i et flatt lende, ca. 230 meter over havet ved elva [[Lageråa]]. Artikkelen om gården bygger på Torgeir Lageraaens mappeeksamen i gardshistorie ved [[Høgskolen i Volda]], Historisk institutt: ''Gården Lageraaen fra de tidligste tider. Hvilke sosiale og økonomiske følger fikk «det store hamskiftet» for denne gården på 1800-tallet? | '''[[Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet|Lageråen]]''' (Lageraaen) er en gård i gamle [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], i dag [[Hamar]]. Gården ligger i et flatt lende, ca. 230 meter over havet ved elva [[Lageråa]]. Artikkelen om gården bygger på Torgeir Lageraaens mappeeksamen i gardshistorie ved [[Høgskolen i Volda]], Historisk institutt: ''Gården Lageraaen fra de tidligste tider. Hvilke sosiale og økonomiske følger fikk «det store hamskiftet» for denne gården på 1800-tallet? | ||
'' | '' | ||
| Linje 438: | Linje 420: | ||
Andreas har et låneopptak i ti års periode fra 1877-88 på kr.13650 pluss 800 spd., av dette var det lånt av private kr.4150,00. Lånet på 800 spd kan nok tilskrives kjøpet av gården. | Andreas har et låneopptak i ti års periode fra 1877-88 på kr.13650 pluss 800 spd., av dette var det lånt av private kr.4150,00. Lånet på 800 spd kan nok tilskrives kjøpet av gården. | ||
Det jeg legger merke til her er det store låneopptaket fra Hypotekbanken i 1883, etter min mening er det ved første øyekast ingen ting ved gardsdriften som skulle tilsi et så stort låneopptak. Det samme skjer i 1887-88 hvor Andreas låner av private utlånere. | Det jeg legger merke til her er det store låneopptaket fra Hypotekbanken i 1883, etter min mening er det ved første øyekast ingen ting ved gardsdriften som skulle tilsi et så stort låneopptak. Det samme skjer i 1887-88 hvor Andreas låner av private utlånere. | ||
Det eneste som jeg ser ved driften er at gardsfolket har øket med 4 personer, men det er barna til Andreas. De var en viktig del og nødvendig for å holde husholdøkonomien oppe. Barna var med husarbeid, omsorgsarbeid med barnepass, utearbeid som fjøsarbeid, vedsanking, bærsanking og gjeting i utmarka og oppe på Brumund. Hamskiftet endret | Det eneste som jeg ser ved driften er at gardsfolket har øket med 4 personer, men det er barna til Andreas. De var en viktig del og nødvendig for å holde husholdøkonomien oppe. Barna var med husarbeid, omsorgsarbeid med barnepass, utearbeid som fjøsarbeid, vedsanking, bærsanking og gjeting i utmarka og oppe på Brumund. Hamskiftet endret [[barnearbeid]]et noe ny teknologi skapte nye gjøremål for barna, på den måten ble det et forsterket sosialsamkvem mellom generasjonene. | ||
En annen mulig utgiftspost er arbeiderne på gården som ved folketellingene varierte mellom 8-9 personer. Sammenligner vi med Vesle- Ingvoldstad som er en gård på samme størrelse var også her 8 arbeidere i 1891, noe som antyder at arbeidsstokken var på normalstørrelse. Lønnen utgjorde bare ca. 40 øre dagen pluss kosten i 1870 årene, som utgjør i kontant utlegg på kr.1200,00 i året. Heller ikke dette skulle tilsi så stort låneopptak. | En annen mulig utgiftspost er arbeiderne på gården som ved folketellingene varierte mellom 8-9 personer. Sammenligner vi med Vesle- Ingvoldstad som er en gård på samme størrelse var også her 8 arbeidere i 1891, noe som antyder at arbeidsstokken var på normalstørrelse. Lønnen utgjorde bare ca. 40 øre dagen pluss kosten i 1870 årene, som utgjør i kontant utlegg på kr.1200,00 i året. Heller ikke dette skulle tilsi så stort låneopptak. | ||
Ser vi dette i sammenheng med fallet i kornprisene fra 1857 og uårene på 1860- tallet, kan noe av årsaken ligge her, men heller ikke nedgangen kan være hele forklaringen. | Ser vi dette i sammenheng med fallet i kornprisene fra 1857 og uårene på 1860- tallet, kan noe av årsaken ligge her, men heller ikke nedgangen kan være hele forklaringen. | ||
| Linje 562: | Linje 544: | ||
[[Kategori:Vang på Hedmarken]] | [[Kategori:Vang på Hedmarken]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{Tilsyn}} | |||