Skribenter
4 181
redigeringer
m
Lagt inn nye bilder
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Røyken kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken») |
m (Lagt inn nye bilder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Lagring i isstabel Nærsnes|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]]. | [[Lagring i isstabel Nærsnes|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]].[[Fil:Figur 1- grunnmur Nærsnes.jpg|miniatyr|''Grunnmur fra den gamle isstablen på Mellomstranda på Nærsnes. Den ble antagelig anlagt 1880-tallet. Bruken av denne som islager opphørte tidlig etter 1900, da Nærsnes Teglverket ble etablert tett inntil. (Foto: Ragnar Vadseth)''|525x525px|alt=]]Eksport av naturis fra [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961. | ||
Eksport av naturis fra [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961. | |||
I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger. | I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger. | ||
| Linje 8: | Linje 6: | ||
Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig | Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig | ||
==Isstabel== | ==Isstabel== | ||
En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner. | En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner. | ||
[[Fil:Toppen av isstabler Fladstranden Nærsnes (1006).jpg|miniatyr|526x526pk|''Vi ser toppen av fulle isstabler på Fladstranden. I forgrunnen ligger ledere for flytting av isblokker. Til høyre hales en isblokk ut på en leder. Teglverkspipa er i b'' | |||
''akgrunnen. Bildet tatt før topp-tildekking med sagflis som isolasjon. Bildet er tatt 1900-1914. (Foto fra John Hovind)'' | |||
]] | |||
==Plassering av isstabelen== | ==Plassering av isstabelen== | ||
Plasseringen av en isstabel i terrenget var viktig for å lette arbeidet både med transport, stabling (fylling av isbingen) og for utskiping av isen i sommerhalvåret. Dersom det var topografisk mulig var det tre viktige hensyn å ta: | Plasseringen av en isstabel i terrenget var viktig for å lette arbeidet både med transport, stabling (fylling av isbingen) og for utskiping av isen i sommerhalvåret. Dersom det var topografisk mulig var det tre viktige hensyn å ta: | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
# At det var fall fra isstablen og ut til kaia der båtene lå slik at isen kunne gli ut til båten på ei isrenne. | # At det var fall fra isstablen og ut til kaia der båtene lå slik at isen kunne gli ut til båten på ei isrenne. | ||
Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig. | Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig. | ||
== Hvordan ble en isstabel fylt opp? == | == Hvordan ble en isstabel fylt opp? == | ||
Isen kom fra dammen med hest og isslådd til «planet». Isblokkene skulle være 24 x24 tommer og minst 12 tommer tykk (Martinsen 67). På sleden sto blokkene på høykant og ble veltet ved «kantringshullet» på planet. Isblokka sked så inn i isstablen på ei isrenne. Renna var av tre og hadde islått spiker for å regulere farten på isblokka. | Isen kom fra dammen med hest og isslådd til «planet». Isblokkene skulle være 24 x24 tommer og minst 12 tommer tykk (Martinsen 67). På sleden sto blokkene på høykant og ble veltet ved «kantringshullet» på planet. Isblokka sked så inn i isstablen på ei isrenne. Renna var av tre og hadde islått spiker for å regulere farten på isblokka. | ||
Før de kunne legge inn isen måtte de tråkke til eventuell snø slik at underlaget ble fast og så plant som mulig. Så ble første lag eller flore lagt ut. Bunnflora var den mest arbeidskrevende. Det var viktig at blokkene lå plant og støtt og at de ikke var i sidekontakt med hverandre. Hver blokk var bunnblokka til en stabel med blokker som var flere meter høy. | Før de kunne legge inn isen måtte de tråkke til eventuell snø slik at underlaget ble fast og så plant som mulig. Så ble første lag eller flore lagt ut. Bunnflora var den mest arbeidskrevende. Det var viktig at blokkene lå plant og støtt og at de ikke var i sidekontakt med hverandre. Hver blokk var bunnblokka til en stabel med blokker som var flere meter høy. [[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg|miniatyr|527x527px|''Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes (Flatstranden). Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''|alt=]] | ||
Fra isrenna ble blokkene slept utover på «ledere» og plassert i florer. Disse lederene var 4 - 6 m flyttbare sklier lagd av tre. For at blokkene skulle gli lett, var de beslått med jern. Lederne var flyttbare og ble lagt dit isblokka skulle legges. Det var viktig at blokkene ikke hadde kontakt med sideblokka. Dette ble gjort for at ikke blokkene i flora skulle fryse sammen. Da ville det bli problemer å få stablene fra hverandre ved uttak. | Fra isrenna ble blokkene slept utover på «ledere» og plassert i florer. Disse lederene var 4 - 6 m flyttbare sklier lagd av tre. For at blokkene skulle gli lett, var de beslått med jern. Lederne var flyttbare og ble lagt dit isblokka skulle legges. Det var viktig at blokkene ikke hadde kontakt med sideblokka. Dette ble gjort for at ikke blokkene i flora skulle fryse sammen. Da ville det bli problemer å få stablene fra hverandre ved uttak. | ||
Når ei flore var full, ble isrenna hevet til neste flore. Dette arbeidet fortsatte til isstablen var full. Den siste flora kaltes toppflora. Her ble blokkene plassert slik at de dekket åpningene mellom blokkene i de underliggende florene. På den måten rant ikke sagflisa ned i sprekkene mellom blokkene når isolasjonen kom på plass | Når ei flore var full, ble isrenna hevet til neste flore. Dette arbeidet fortsatte til isstablen var full. Den siste flora kaltes toppflora. Her ble blokkene plassert slik at de dekket åpningene mellom blokkene i de underliggende florene. På den måten rant ikke sagflisa ned i sprekkene mellom blokkene når isolasjonen kom på plass. | ||
== Isolasjon == | == Isolasjon == | ||
| Linje 41: | Linje 38: | ||
Blokkene ble så dratt fram til vaskeplassen for rengjøring og spyling. Var det snølag eller annet søl på isen måtte dette høvles av. Endelig var isblokka klar for å sendes ut på isrenna til båten. Her ble blokka heist ombord og stuet i rommet på skuta. | Blokkene ble så dratt fram til vaskeplassen for rengjøring og spyling. Var det snølag eller annet søl på isen måtte dette høvles av. Endelig var isblokka klar for å sendes ut på isrenna til båten. Her ble blokka heist ombord og stuet i rommet på skuta. | ||
[[Fil:Isstabel med isrenne, Nærsnes ca 1890 – Kopi.jpg|miniatyr| | [[Fil:Isstabel med isrenne, Nærsnes ca 1890 – Kopi.jpg|miniatyr|525x525px|''Isstabel på Mellomstranda innerst i Nærsnesbukta (1894-1898). De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)'' |alt=]] | ||
== Nærsnes kystlag - kulturminneprosjekt ISSTABEL på Nærsnes == | == Nærsnes kystlag - kulturminneprosjekt ISSTABEL på Nærsnes == | ||
| Linje 50: | Linje 47: | ||
Konstruksjonen kan lages som en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Vi tenker da på karter, bilder og lignende. Utstillingen vil også vise til andre deler av isproduksjonen på Nærsnes, som isdammer, isstabler og tidligere bryggeanlegg der isen ble skipet ut. | Konstruksjonen kan lages som en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Vi tenker da på karter, bilder og lignende. Utstillingen vil også vise til andre deler av isproduksjonen på Nærsnes, som isdammer, isstabler og tidligere bryggeanlegg der isen ble skipet ut. | ||
Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Prosjektet er planlagt ferdig høst 2019. | Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Prosjektet er planlagt ferdig høst 2019.<gallery> | ||
Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg|''Dette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)'' | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||