Skribenter
1 565
redigeringer
m (Kat) |
m (Drått-forklaring) |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
For å berge fisk i ei "landnot" er du ikkje alltid avhengig av å nå i land på anna vis enn at du får "botn i nota". Botn i nota kan du få på ei flud, ein skalle eller eit stykke frå land på langgrunne plassar der nota når i botn og endane når saman så fisken er innestengd. Det har og vore teke store sildekast midtfjords. Med forsiktig sleping på begge endar og "skimling" har ein fått fisken sett i "lås"/steng. | For å berge fisk i ei "landnot" er du ikkje alltid avhengig av å nå i land på anna vis enn at du får "botn i nota". Botn i nota kan du få på ei flud, ein skalle eller eit stykke frå land på langgrunne plassar der nota når i botn og endane når saman så fisken er innestengd. Det har og vore teke store sildekast midtfjords. Med forsiktig sleping på begge endar og "skimling" har ein fått fisken sett i "lås"/steng. | ||
I begge endar av landnota var det vanleg med lange tau, kalla "drått". Denne er vanleg brukt for å kunne nå fisk lenger frå land enn notlengda i seg sjølv tilseier. Frå rundt 1970 vart det vanleg med ein "dregg"/lite anker i enden ein set fyrst (ein løyser/hivar ut dreggen og får nota til "å gå") og brukar "drått" i siste ende ved behov. | I begge endar av landnota var det vanleg med lange tau, kalla [[Dråtten|"drått"]]. Denne er vanleg brukt for å kunne nå fisk lenger frå land enn notlengda i seg sjølv tilseier. Frå rundt 1970 vart det vanleg med ein "dregg"/lite anker i enden ein set fyrst (ein løyser/hivar ut dreggen og får nota til "å gå") og brukar "drått" i siste ende ved behov. | ||
For å bruke landnot i eit område måtte brukarane ha god oversikt over tilhøva langs fjøra, det var lett å rive not. Sjå: [[Landnotset i Austefjordområdet|Oversikt over notaset / notakast i området]]. | For å bruke landnot i eit område måtte brukarane ha god oversikt over tilhøva langs fjøra, det var lett å rive not. Sjå: [[Landnotset i Austefjordområdet|Oversikt over notaset / notakast i området]]. |