Landsøl (lagerøl): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr.)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{Thumb|Landsøl reklame.jpg|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}
'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.


{{thumb høyre|Landsøl reklame.jpg|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.
De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude>


De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl).  
Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for [[Schous bryggeri]] (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»


Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.


Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
Image:Lunner sogneprest bestilling Ringnes 1914.JPG|Soknepresten i [[Lunner]] bestilte 50 hele landsøl fra Ringnes (1914)
Image:Schous bryggeri Landsøl 1921.jpg|Etikett for landsøl fra Schous Bryggeri (1921)
Image:Frydenlunds bryggeri Lagerøl 1959.jpg|Etikett for lagerøl fra Frydenlund (1959)
Image:Bestilling fra Grand Hotel Kongsberg til Ringnes 1914.jpg|Ølbestilling fra Grand Hotel, Kongsberg (1914)
Image:Storgata 140 Unimus.jpg|Kafé Polar, [[Storgata 140 (Tromsø)|Storgata 140]] i [[Tromsø]], serverte landsøl.
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
{{thumb høyre|Lunner sogneprest bestilling Ringnes 1914.JPG|Soknepresten i Lunner bestiller 50 helflasker landsøl fra Ringnes (1914). Han ber om at ølet skal sendes med tog til [[Lunner stasjon]].}}
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind 9'', Oslo 1925 (artiklene «Øl» og «Ølbeskatning»).
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind 9'', Oslo 1925 (artiklene «Øl» og «Ølbeskatning»).
*Offerdal, Egil (red.): "A/S Schous Bryggeri. 150 år, 1821-1971. Beretningen om de siste 50 år, 1921-1971", Schous bryggeri 1971, s. 58.
*Offerdal, Egil (red.): ''A/S Schous Bryggeri. 150 år, 1821-1971. Beretningen om de siste 50 år, 1921-1971'', Schous bryggeri 1971, s. 58.
*[http://www.sffarkiv.no/samsok3/ResultSimple/Alle?lands%C3%B8l::20:1 Sogn og Fjordane Fylkesarkiv, søk på «Landsøl»]
*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous Bryggeri 1922.
*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous Bryggeri 1922.
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Lagerøl Wikipedia på bokmål (artikkel om «Lagerøl (Landsøl)», besøkt 28/12 2011.)]
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Lagerøl Wikipedia på bokmål (artikkel om «Lagerøl (Landsøl)», besøkt 28/12 2011.)]


== Se også ==
*[http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm Samling av etiketter på nettstedet norwegiancollector.com]
{{bm}}


[[Kategori:Øl]]
[[Kategori:Øl]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Opphør i 1972]]
[[Kategori:Opphør i 1972]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38

Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).

Landsøl (lagerøl) var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av Briggøl, var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.

De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.

Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»

Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.

Galleri

Kilder og litteratur

Se også