Landsøl (lagerøl)

Landsøl (lagerøl) var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av Briggøl, var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.

Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).

De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.

Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»

Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.

Galleri

Kilder og litteratur

Se også