Veiledere, Administratorer
172 904
redigeringer
lenke
(lenke) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
===Stiftinga=== | ===Stiftinga=== | ||
LO ble stifta den [[1. april]] [[1899]]. Inspirasjonen kom fra en skandinavisk arbeiderkongress som ble holdt i Stockholm i [[1897]]. Fra starten var det to forbund med tilsammen omkring 1600 medlemmer. Dette holdt seg nokså stabilt fram til [[1905]], da det kom en vekstperiode. I åra fram til [[1914]] ble medlemsmassen firedobla. I denne perioden var [[Ole O. Lian]] leder, og han bidro sterkt til å bygge ut et organisasjonsapparat. Forbundene fikk også fastlønte tillitsmenn i denne perioden, og det ble samla store streikekasser for å bistå streikende arbeidere økonomisk. Det ble innført en sterkere sentralstyring av organisasjonen. Blant annet måtte streiker som hovedregel godkjennes sentralt, og LOs styre fikk direkte innflytelse på de lokale foreningene. LO ble med dette en betydelig maktfaktor i arbeidslivet, og staten måtte begynne å forholde seg aktivt til organisasjonen. | LO ble stifta den [[1. april]] [[1899]]. Inspirasjonen kom fra en skandinavisk arbeiderkongress som ble holdt i [[Stockholm]] i [[1897]]. Fra starten var det to forbund med tilsammen omkring 1600 medlemmer. Dette holdt seg nokså stabilt fram til [[1905]], da det kom en vekstperiode. I åra fram til [[1914]] ble medlemsmassen firedobla. I denne perioden var [[Ole O. Lian]] leder, og han bidro sterkt til å bygge ut et organisasjonsapparat. Forbundene fikk også fastlønte tillitsmenn i denne perioden, og det ble samla store streikekasser for å bistå streikende arbeidere økonomisk. Det ble innført en sterkere sentralstyring av organisasjonen. Blant annet måtte streiker som hovedregel godkjennes sentralt, og LOs styre fikk direkte innflytelse på de lokale foreningene. LO ble med dette en betydelig maktfaktor i arbeidslivet, og staten måtte begynne å forholde seg aktivt til organisasjonen. | ||
I [[1907]] kom den første landsomfattende tariffavtalen, [[Verkstedsoverenskomsten]], i jern- og metallindustrien. Samme år kom den første landsomfattende arbeidskonflikten da det ble streik i papirindustrien. I [[1911]] kom en [[arbeidskonflikten 1911|storkonflikt]], som starta blant gruvearbeiderne. Deres streik ble utvida med lockout av 32–000 arbeidere, og regjeringa måtte gripe inn med megling og frivillig voldgift. | I [[1907]] kom den første landsomfattende tariffavtalen, [[Verkstedsoverenskomsten]], i jern- og metallindustrien. Samme år kom den første landsomfattende arbeidskonflikten da det ble streik i papirindustrien. I [[1911]] kom en [[arbeidskonflikten 1911|storkonflikt]], som starta blant gruvearbeiderne. Deres streik ble utvida med lockout av 32–000 arbeidere, og regjeringa måtte gripe inn med megling og frivillig voldgift. | ||