322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Den økonomiske krisa i mellomkrigstida svekka LO. Høy arbeidsløshet gir dårligere grunnlag for tariffkrav, og arbeiderne blir reddere for å streike fordi de lett kan erstattes. [[Storstreiken 1921]] begynte som en sjømannsstreik og ble utvida til en sympatistreik der omkring 150 000 deltok. Den endte i nederlag for LO. Fra [[1919]] til [[1922]] sank medlemstallet fra 144 000 til 84 000. Det var flere store arbeidskonflikter, flere av dem ulovlige. Blant de viktigste av de ulovlige streikene var [[jernbanearbeiderstriken 1923–1924]] og [[bygningsarbeiderstreiken 1928]]. Sistnevnte førte til at voldgiftsloven ble satt ut av kraft. I [[1931]] kom [[storlockouten 1931|storlockouten]], som omfatta 00 000 arbeidere på det meste og varte i fem måneder. Her kom det til sammenstøt mellom streikende og politi i [[Menstadslaget]]. Selv om flere hadde vært involvert i tidligere konflikter var dette den største konflikten i antall tapte arbeidsdager, som kom opp i hele 7,6 millioner. | Den økonomiske krisa i mellomkrigstida svekka LO. Høy arbeidsløshet gir dårligere grunnlag for tariffkrav, og arbeiderne blir reddere for å streike fordi de lett kan erstattes. [[Storstreiken 1921]] begynte som en sjømannsstreik og ble utvida til en sympatistreik der omkring 150 000 deltok. Den endte i nederlag for LO. Fra [[1919]] til [[1922]] sank medlemstallet fra 144 000 til 84 000. Det var flere store arbeidskonflikter, flere av dem ulovlige. Blant de viktigste av de ulovlige streikene var [[jernbanearbeiderstriken 1923–1924]] og [[bygningsarbeiderstreiken 1928]]. Sistnevnte førte til at voldgiftsloven ble satt ut av kraft. I [[1931]] kom [[storlockouten 1931|storlockouten]], som omfatta 00 000 arbeidere på det meste og varte i fem måneder. Her kom det til sammenstøt mellom streikende og politi i [[Menstadslaget]]. Selv om flere hadde vært involvert i tidligere konflikter var dette den største konflikten i antall tapte arbeidsdager, som kom opp i hele 7,6 millioner. | ||
I årene som fulgte storlockouten ble Arbeiderpartiet stadig sterkere, og LO samarbeida med partiet om å utforme krisepolitikken. I [[1935]] kom [[Johan Nygaardsvolds regjering]] til makta, og LO støtta denne aktivt. I [[1939]] gikk LO-formann [[Olav Hindahl]] inn som [[Arbeidsdepartementet|arbeidsminister]]. LO begynte også i denne tida å trenge inn blant nye grupper. Skog- og landarbeidere, funksjonærer og tjenestemenn begynte å organisere seg i LO-forbund. Mange steder ble også organisasjonsprosenten svært høy. Medlemstallet vokste igjen, fra 139 000 til 352 000 i tiårsperioden [[1930]]–[[1940]]. Dette betyr at ved krigsutbruddet var mer enn 10 % av befolkninga medlem av LO. | I årene som fulgte storlockouten ble Arbeiderpartiet stadig sterkere, og LO samarbeida med partiet om å utforme krisepolitikken. I [[1935]] kom [[Johan Nygaardsvolds regjering]] til makta, og LO støtta denne aktivt. I [[1939]] gikk LO-formann [[Olav Hindahl]] inn som [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|arbeidsminister]]. LO begynte også i denne tida å trenge inn blant nye grupper. Skog- og landarbeidere, funksjonærer og tjenestemenn begynte å organisere seg i LO-forbund. Mange steder ble også organisasjonsprosenten svært høy. Medlemstallet vokste igjen, fra 139 000 til 352 000 i tiårsperioden [[1930]]–[[1940]]. Dette betyr at ved krigsutbruddet var mer enn 10 % av befolkninga medlem av LO. | ||
===Okkupasjonen=== | ===Okkupasjonen=== | ||