276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skien, Landstads gate nord-1.jpg|Landstads gate nord sett sørover fra Øysteins gate.|[[Roy Olsen]]|2019}} | {{thumb|Skien, Landstads gate nord-1.jpg|Landstads gate nord sett sørover fra Øysteins gate.|[[Roy Olsen]]|2019}} | ||
'''[[Landstads gate nord]]''' på Falkum i [[Skien]] går nordover fra [[Hesselbergs gate (Skien)|Hesselbergs gate]] til [[Øysteins gate (Skien)|Øysteins gate]]. | '''[[Landstads gate nord]]''' på Falkum i [[Skien]] går nordover fra [[Hesselbergs gate (Skien)|Hesselbergs gate]] til [[Øysteins gate (Skien)|Øysteins gate]] og er ca. 380 meter lang. | ||
Gata | Gata er oppkalt etter prest, salmedikter og folkeminnesamler [[Magnus Brostrup Landstad]] (l802–1880) og ble navnsatt i 1910. | ||
Landstads gate var opprinnelig én lang gate som krysset Hesselbergs gate. Den gikk fra [[Søndre Falkumveg]] til Øysteins gate, men av trafikkmessige årsaker ble gatas søndre del stengt for motorisert ferdsel til den sterkt trafikerte Hesselbergs gate, og de to delene fikk tilføyd «nord» og «sør» etter gatenavnet. Dette skjedde i 1986. Eiendomsnummereringen ble ikke påvirket av oppdelingen. Se også [[Landstads gate sør]]. | |||
Landstad var salmedikter og prest, en folkeminnesamler av dimensjoner og mannen som systematiserte våre salmer for første gang. Han ble sokneprest i [[Kviteseid]] og senere i [[Seljord]]. I alt virket han i [[Telemark]] i 14 år. Det vakte stor og lang strid i Skien om bruken av hans salmebok. Skien menighet vedtok i 1874 at [[Andreas Hauge (1815–1892)|Andreas Hauge]]s salmebok skulle innføres. Det varte imidlertid ikke lenge, for Landstads bok ble snart den mest brukte salmebok i Norge og var etter noen år enerådende. | Landstad var salmedikter og prest, en folkeminnesamler av dimensjoner og mannen som systematiserte våre salmer for første gang. Han ble sokneprest i [[Kviteseid]] og senere i [[Seljord]]. I alt virket han i [[Telemark]] i 14 år. Det vakte stor og lang strid i Skien om bruken av hans salmebok. Skien menighet vedtok i 1874 at [[Andreas Hauge (1815–1892)|Andreas Hauge]]s salmebok skulle innføres. Det varte imidlertid ikke lenge, for Landstads bok ble snart den mest brukte salmebok i Norge og var etter noen år enerådende. | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart] | *Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart] | ||
*Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998. {{ | *Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010083108039}}. | ||
{{artikkelkoord|59.20616|N|9.59421|Ø}} | {{artikkelkoord|59.20616|N|9.59421|Ø}} | ||