Langholmen (Aure): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:ø» til «[[Kategori:Ø»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:ø» til «[[Kategori:Ø»)
 
(26 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Artikkelkoord|63|10|33.42|N|7|49|57.864|E|type:landmark}}
<onlyinclude>{{thumb|C01989 Langholmen (Aure kommune).jpg|Husa på Langholmen.|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|C01989 Langholmen (Aure kommune).jpg|Husa på Langholmen.|Olve Utne}}
'''[[Langholmen (Aure)|Langholmen]]''' ({{D}} ''på Langholma'') er eit fråflytta [[fiskevær]] på ei langstrekt samling av tettliggjande holmar utom [[Golmøya]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Dei første fast busette vi veit om er registrert i kyrkjebøkene frå 1751 og framover, og dei siste fastbuande flytta frå Langholmen i [[1970-åra]]. Været Langholmen, som opprinneleg hørte til [[Golma]], låg under [[væreigar]]ar i [[Kristiansund]] i hundre år: under Christie-familien frå [[1822]] til [[1910]], og under [[Hans Christian Olaus Aass]] frå 1910 til 1923, da Langholmen kom på lokale hender. </onlyinclude>
'''[[Langholmen (Aure)|Langholmen]]''' (''[[dativ]]'' ''(/frå) Langholma'') er eit fråflytta [[fiskevær]] på ei langstrekt samling av tettliggjande holmar utom [[Golmøya]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Dei første fast busette vi veit om er registrert i kyrkjebøkene frå 1751 og framover, og dei siste fastbuande flytta frå Langholmen i [[1970-åra]]. Været Langholmen, som opprinneleg hørte til [[Golma]], låg under [[væreigar]]ar i [[Kristiansund]] i hundre år: under Christie-familien frå [[1822]] til [[1910]], og under [[Hans Christian Olaus Aass]] frå 1910 til 1923, da Langholmen kom på lokale hender att. </onlyinclude>


{{innhald venstre}}
{{innhald venstre}}
Linje 7: Linje 8:
=== Plassering ===
=== Plassering ===
[[image:Langholmen, Aure kommune (NASA).png|thumb|Satellittbilde (NASA) med Langholmen markert med stjerne.]]
[[image:Langholmen, Aure kommune (NASA).png|thumb|Satellittbilde (NASA) med Langholmen markert med stjerne.]]
Langholmen ligg i nordenden av skjergarden lengst vest i [[Aure kommune]]. [[Vest-sørvest]] om Langholmen ligg først Oddskjera, og så SSV om dei att, Kastnotskjera. På hi sida av leia sørom Langholmen ligg den større øya [[Møyslåtten]], og vestom henne att skjergruppa [[Araboltan]] (òg skrive ''Hareboltan'' og ''Havboltan''). Vestom Araboltan og tvers over for Oddskjera ligg den litle, [[hestsko]]forma holmen Gjeva. Vestom Gjeva og Kastnotskjera er det open sjø mot [[Talgsjøen]] og [[Griphølen]]. Nordaust om Langholmen ligg det fleire småe skjer som  går under namnet Spanskskjera, og austom dei att ligg Nordlangholman.
Langholmen ligg i nordenden av skjergarden lengst vest i [[Aure kommune]]. Vest-sørvest om Langholmen ligg først Oddskjera, og så SSV om dei att, Kastnotskjera. På hi sida av leia sørom Langholmen ligg den større øya [[Møyslåtten]], og vestom henne att skjergruppa [[Araboltan]] (òg skrive ''Hareboltan'' og ''Havboltan''). Vestom Araboltan og tvers over for Oddskjera ligg den litle, [[hestsko]]forma holmen Gjeva. Vestom Gjeva og Kastnotskjera er det open sjø mot [[Talgsjøen]] og [[Griphølen]]. Nordaust om Langholmen ligg det fleire småe skjer som  går under namnet Spanskskjera, og austom dei att ligg Nordlangholman.


=== Inndeling ===
=== Inndeling ===
Eigentlig er Langholmen ei samling av holmar med smale og mesta snorrette sund mellom &mdash; der Nordre Huslangholmen og Søndre Huslangholmen på aust- og vestsida av hovudsundet med hamna og kaia inneheld de aller fleste bygningane. Rett nordom Nordre Huslangholmen (som går over i Langholmrompa i aust) ligg Kuliberga og austom dei att Sandholman. Rett vestom Søndre Huslangholmen ligg Sørlangholmen og ymse mindre holmar og skjer.
Eigentlig er Langholmen ei samling av holmar med smale og mesta snorrette sund mellom &mdash; der Nordre Huslangholmen og Søndre Huslangholmen på aust- og vestsida av hovudsundet med hamna og kaia inneheld de aller fleste bygningane. Rett nordom Nordre Huslangholmen (som går over i Langholmrompa i aust) ligg Kuliberga og austom dei att Sandholman. Rett vestom Søndre Huslangholmen ligg Sørlangholmen og ymse mindre holmar og skjer.


=== Flora ===
Kuliberga er hovudsakleg ei relativt plan grunnfjellflate som er godt eigna til [[fiskeberg]] for tørking av [[kleppfisk]]. Namnet Kuliberga kan tenkjast å komma av at ein ser øya [[Kuli]] &mdash; på ganske lang avstand &mdash; derifrå. Men det er ikkje så vanleg at ein gjev namn til plassar etter fjerntliggjande utsikt. Kanskje er det ikkje urimeleg å hugse på at ''fisk'' er ''guelie'' på [[sørsamisk]] &mdash; og namnetydinga blir i så fall rett og slett ‘Fiskberga’ i tråd med den tradisjonelle bruken av området.
[[image:C02031 Langholmen (Aure kommune) prestkraga.jpg|thumb|[[Prestekrage|Prestekragar]] veks det mange av i karrige bergsprekker på Langholmen. {{byline|Olve Utne}}]]
 
[[image:C02043 Kuliberga.jpg|thumb|På Kuliberga hekkar det mange [[måsar]]. {{byline|Olve Utne}}]]
=== Biologi ===
{{thumb|C02043 Kuliberga.jpg|På Kuliberga hekkar det mange [[måsar]].|Olve Utne}}
Langholmen er i all hovudsak fri for skog ([[2011]]). Buskar og tre som finst på Langholmen i dag ([[2011]]) inkluderer [[rogn]] og [[eine]]. I tillegg finst det enkelttre av [[asal]] og [[nyperose|nyperoser]] så vel som [[edelgran]]. Buskane og trea finst først og fremst mellom husa, men det er òg fleire tre austom husa på Nordre Huslangholmen.
Langholmen er i all hovudsak fri for skog ([[2011]]). Buskar og tre som finst på Langholmen i dag ([[2011]]) inkluderer [[rogn]] og [[eine]]. I tillegg finst det enkelttre av [[asal]] og [[nyperose|nyperoser]] så vel som [[edelgran]]. Buskane og trea finst først og fremst mellom husa, men det er òg fleire tre austom husa på Nordre Huslangholmen.


Andre plantar som er utbreidd på Langholmen inkluderer [[prestekrage]], [[raud jonsokblom]], [[tiriltunge]], [[strandnellik]], [[krekling]], [[skrubbebær]], [[kvitkløver]], [[raudkløver]], [[surgras]], [[strandrug]] og ymse slag gras.
Andre plantar som er utbreidd på Langholmen inkluderer [[prestekrage]], [[raud jonsokblom]], [[tiriltunge]], [[strandnellik]], [[krekling]], [[skrubbebær]], [[kvitkløver]], [[raudkløver]], [[surgras]], [[strandrug]] og ymse slag gras.
'''Foreløpig uidentifisert flora:'''


<gallery>
<gallery>
image:
C02031 Langholmen (Aure kommune) prestkraga.jpg|[[Prestekrage|Prestekragar]] veks det mange av i karrige bergsprekker på Langholmen. {{byline|Olve Utne}}
image:
C02011 uidentifisert.jpg|Foreløpig uidentifisert lav. {{byline|Olve Utne}}
C02083cr uidentifisert.jpg|Foreløpig uidentifisert plante, enten [[småengkall]] eller [[kystengkall]]. {{byline|Olve Utne}}
</gallery>
</gallery>


=== Fauna ===
Mellomstore og større pattedyr finst ikkje på Langholmen. Mange [[måsar]] hekkar der &mdash; særlig i nordaust.
Mellomstore og større pattedyr finst ikkje på Langholmen. Mange [[måsar]] hekkar der &mdash; særlig i nordaust.


== Landbruk ==
== Næringsliv ==
{{thumb|C01997 Langholmen (Aure kommune).jpg|Det er gode hamneforhold for småbåtar på Langholmen.|Olve Utne}}
 
=== Landbruk ===
Etter [[Folketeljinga 1865]] var det 15 [[sau]]er og 3 [[gris]]er på Langholmen. Etter [[Folketeljinga 1875]] var det 23 sauer og 2 griser så vel som éi [[geit]].
Etter [[Folketeljinga 1865]] var det 15 [[sau]]er og 3 [[gris]]er på Langholmen. Etter [[Folketeljinga 1875]] var det 23 sauer og 2 griser så vel som éi [[geit]].
=== Fiske ===


== Væreigarane ==
== Væreigarane ==
[[image:Eilert Christian Brodtkorb Christie (1780-1855).jpg|thumb|[[Eilert Christian Brodtkorb Christie]] ([[1780]]&ndash;[[1855]]) vart den første væreigaren i [[1822]].]]
 
I eldre tider låg Langholmen under [[Golma]] og skal blant anna ha fungert som [[hjellplass]] og [[fiskeberg]]. Første gongen Langholmen blir nemnt i offentlege dokument er ved den nye matrikkelen etter [[Loven av 17. august 1818]]. Alt i [[1822]] vart Langholmen oppkjøpt av [[væreigar]]en [[Eilert Christian Brodtkorb Christie]] ([[1780]]&ndash;[[1855]]) frå [[Kristiansund]]. Etter at han dødde i [[1855]], fikk [[Wilhelm Frimann Christie]] skøyte på Langholmen frå arvingane i [[1857]]. I [[1899]] fikk så [[Henning Christie]] skøyte på været, og han stod som eigar fram til 1910. Frå [[1910]] til [[1923]] var [[Hans Christian Olaus Aass]] i [[Kristiansund]] eigar, og i 1923 vart været selt til ein lokalperson &mdash; til Anders B. Langholm frå Bersveinstua på Langholmen.
I eldre tider låg Langholmen under [[Golma]] og skal blant anna ha fungert som [[hjellplass]] og [[fiskeberg]]. Første gongen Langholmen blir nemnt i offentlege dokument er ved den nye matrikkelen etter [[Loven av 17. august 1818]]. Alt i [[1822]] vart Langholmen oppkjøpt av [[væreigar]]en [[Eilert Christian Brodtkorb Christie]] ([[1780]]&ndash;[[1855]]) frå [[Kristiansund]]. Etter at han dødde i [[1855]], fikk [[Wilhelm Frimann Christie]] skøyte på Langholmen frå arvingane i [[1857]]. I [[1899]] fikk så [[Henning Christie]] skøyte på været, og han stod som eigar fram til 1910. Frå [[1910]] til [[1923]] var [[Hans Christian Olaus Aass]] i [[Kristiansund]] eigar, og i 1923 vart været selt til ein lokalperson &mdash; til Anders B. Langholm frå Bersveinstua på Langholmen.


== Hus og folk ==
== Hus og folk ==
<gallery>
C02026 Langholmen (Aure kommune).jpg
C02033 Langholmen (Aure kommune).jpg
C02035 Langholmen (Aure kommune).jpg
C02045 Langholmen (Aure kommune).jpg
C02057 Langholmen (Aure kommune).jpg
</gallery>


== Kjelder ==
== Kjelder ==
* b. 1, s. 358&ndash;381 {{utav}} {{Roaldset 1986}}
* b. 1, s. 358&ndash;381 av {{Roaldset 1986}}


[[kategori:Langholmen (Aure)]]
[[Kategori:Tustna]]
[[kategori:fiskevær]]
[[Kategori:Aure kommune]]
[[kategori:øyer i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Fiskevær]]
[[kategori:Aure kommune]]
[[Kategori:Øyer]]
{{f1}}
{{f1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer