Langholmen (Aure): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:ø» til «[[Kategori:Ø»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:ø» til «[[Kategori:Ø»)
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Artikkelkoord|63|10|33.42|N|7|49|57.864|E|type:landmark}}
{{Artikkelkoord|63|10|33.42|N|7|49|57.864|E|type:landmark}}
<onlyinclude>{{thumb|C01989 Langholmen (Aure kommune).jpg|Husa på Langholmen.|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|C01989 Langholmen (Aure kommune).jpg|Husa på Langholmen.|Olve Utne}}
'''[[Langholmen (Aure)|Langholmen]]''' ({{D}} ''(på/frå) Langholma'') er eit fråflytta [[fiskevær]] på ei langstrekt samling av tettliggjande holmar utom [[Golmøya]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Dei første fast busette vi veit om er registrert i kyrkjebøkene frå 1751 og framover, og dei siste fastbuande flytta frå Langholmen i [[1970-åra]]. Været Langholmen, som opprinneleg hørte til [[Golma]], låg under [[væreigar]]ar i [[Kristiansund]] i hundre år: under Christie-familien frå [[1822]] til [[1910]], og under [[Hans Christian Olaus Aass]] frå 1910 til 1923, da Langholmen kom på lokale hender att. </onlyinclude>
'''[[Langholmen (Aure)|Langholmen]]''' (''[[dativ]]'' ''(på/frå) Langholma'') er eit fråflytta [[fiskevær]] på ei langstrekt samling av tettliggjande holmar utom [[Golmøya]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Dei første fast busette vi veit om er registrert i kyrkjebøkene frå 1751 og framover, og dei siste fastbuande flytta frå Langholmen i [[1970-åra]]. Været Langholmen, som opprinneleg hørte til [[Golma]], låg under [[væreigar]]ar i [[Kristiansund]] i hundre år: under Christie-familien frå [[1822]] til [[1910]], og under [[Hans Christian Olaus Aass]] frå 1910 til 1923, da Langholmen kom på lokale hender att. </onlyinclude>


{{innhald venstre}}
{{innhald venstre}}
Linje 8: Linje 8:
=== Plassering ===
=== Plassering ===
[[image:Langholmen, Aure kommune (NASA).png|thumb|Satellittbilde (NASA) med Langholmen markert med stjerne.]]
[[image:Langholmen, Aure kommune (NASA).png|thumb|Satellittbilde (NASA) med Langholmen markert med stjerne.]]
Langholmen ligg i nordenden av skjergarden lengst vest i [[Aure kommune]]. [[Vest-sørvest]] om Langholmen ligg først Oddskjera, og så SSV om dei att, Kastnotskjera. På hi sida av leia sørom Langholmen ligg den større øya [[Møyslåtten]], og vestom henne att skjergruppa [[Araboltan]] (òg skrive ''Hareboltan'' og ''Havboltan''). Vestom Araboltan og tvers over for Oddskjera ligg den litle, [[hestsko]]forma holmen Gjeva. Vestom Gjeva og Kastnotskjera er det open sjø mot [[Talgsjøen]] og [[Griphølen]]. Nordaust om Langholmen ligg det fleire småe skjer som  går under namnet Spanskskjera, og austom dei att ligg Nordlangholman.
Langholmen ligg i nordenden av skjergarden lengst vest i [[Aure kommune]]. Vest-sørvest om Langholmen ligg først Oddskjera, og så SSV om dei att, Kastnotskjera. På hi sida av leia sørom Langholmen ligg den større øya [[Møyslåtten]], og vestom henne att skjergruppa [[Araboltan]] (òg skrive ''Hareboltan'' og ''Havboltan''). Vestom Araboltan og tvers over for Oddskjera ligg den litle, [[hestsko]]forma holmen Gjeva. Vestom Gjeva og Kastnotskjera er det open sjø mot [[Talgsjøen]] og [[Griphølen]]. Nordaust om Langholmen ligg det fleire småe skjer som  går under namnet Spanskskjera, og austom dei att ligg Nordlangholman.


=== Inndeling ===
=== Inndeling ===
Linje 15: Linje 15:
Kuliberga er hovudsakleg ei relativt plan grunnfjellflate som er godt eigna til [[fiskeberg]] for tørking av [[kleppfisk]]. Namnet Kuliberga kan tenkjast å komma av at ein ser øya [[Kuli]] &mdash; på ganske lang avstand &mdash; derifrå. Men det er ikkje så vanleg at ein gjev namn til plassar etter fjerntliggjande utsikt. Kanskje er det ikkje urimeleg å hugse på at ''fisk'' er ''guelie'' på [[sørsamisk]] &mdash; og namnetydinga blir i så fall rett og slett ‘Fiskberga’ i tråd med den tradisjonelle bruken av området.
Kuliberga er hovudsakleg ei relativt plan grunnfjellflate som er godt eigna til [[fiskeberg]] for tørking av [[kleppfisk]]. Namnet Kuliberga kan tenkjast å komma av at ein ser øya [[Kuli]] &mdash; på ganske lang avstand &mdash; derifrå. Men det er ikkje så vanleg at ein gjev namn til plassar etter fjerntliggjande utsikt. Kanskje er det ikkje urimeleg å hugse på at ''fisk'' er ''guelie'' på [[sørsamisk]] &mdash; og namnetydinga blir i så fall rett og slett ‘Fiskberga’ i tråd med den tradisjonelle bruken av området.


=== Flora ===
=== Biologi ===
[[image:C02031 Langholmen (Aure kommune) prestkraga.jpg|thumb|[[Prestekrage|Prestekragar]] veks det mange av i karrige bergsprekker på Langholmen. {{byline|Olve Utne}}]]
{{thumb|C02043 Kuliberga.jpg|På Kuliberga hekkar det mange [[måsar]].|Olve Utne}}
[[image:C02043 Kuliberga.jpg|thumb|På Kuliberga hekkar det mange [[måsar]]. {{byline|Olve Utne}}]]
Langholmen er i all hovudsak fri for skog ([[2011]]). Buskar og tre som finst på Langholmen i dag ([[2011]]) inkluderer [[rogn]] og [[eine]]. I tillegg finst det enkelttre av [[asal]] og [[nyperose|nyperoser]] så vel som [[edelgran]]. Buskane og trea finst først og fremst mellom husa, men det er òg fleire tre austom husa på Nordre Huslangholmen.
Langholmen er i all hovudsak fri for skog ([[2011]]). Buskar og tre som finst på Langholmen i dag ([[2011]]) inkluderer [[rogn]] og [[eine]]. I tillegg finst det enkelttre av [[asal]] og [[nyperose|nyperoser]] så vel som [[edelgran]]. Buskane og trea finst først og fremst mellom husa, men det er òg fleire tre austom husa på Nordre Huslangholmen.


Andre plantar som er utbreidd på Langholmen inkluderer [[prestekrage]], [[raud jonsokblom]], [[tiriltunge]], [[strandnellik]], [[krekling]], [[skrubbebær]], [[kvitkløver]], [[raudkløver]], [[surgras]], [[strandrug]] og ymse slag gras.
Andre plantar som er utbreidd på Langholmen inkluderer [[prestekrage]], [[raud jonsokblom]], [[tiriltunge]], [[strandnellik]], [[krekling]], [[skrubbebær]], [[kvitkløver]], [[raudkløver]], [[surgras]], [[strandrug]] og ymse slag gras.
'''Foreløpig uidentifisert flora:'''


<gallery>
<gallery>
image:C02011 uidentifisert.jpg|Foreløpig uidentifisert lav. {{byline|Olve Utne}}
C02031 Langholmen (Aure kommune) prestkraga.jpg|[[Prestekrage|Prestekragar]] veks det mange av i karrige bergsprekker på Langholmen. {{byline|Olve Utne}}
image:C02083cr uidentifisert.jpg|Foreløpig uidentifisert plante, enten [[småengkall]] eller [[kystengkall]]. {{byline|Olve Utne}}
C02011 uidentifisert.jpg|Foreløpig uidentifisert lav. {{byline|Olve Utne}}
C02083cr uidentifisert.jpg|Foreløpig uidentifisert plante, enten [[småengkall]] eller [[kystengkall]]. {{byline|Olve Utne}}
</gallery>
</gallery>


=== Fauna ===
Mellomstore og større pattedyr finst ikkje på Langholmen. Mange [[måsar]] hekkar der &mdash; særlig i nordaust.
Mellomstore og større pattedyr finst ikkje på Langholmen. Mange [[måsar]] hekkar der &mdash; særlig i nordaust.


== Næringsliv ==
== Næringsliv ==
{{thumb|C01997 Langholmen (Aure kommune).jpg|Det er gode hamneforhold for småbåtar på Langholmen.|Olve Utne}}


=== Landbruk ===
=== Landbruk ===
Linje 40: Linje 38:


== Væreigarane ==
== Væreigarane ==
[[image:Eilert Christian Brodtkorb Christie (1780-1855).jpg|thumb|[[Eilert Christian Brodtkorb Christie]] ([[1780]]&ndash;[[1855]]) vart den første væreigaren i [[1822]].]]
 
I eldre tider låg Langholmen under [[Golma]] og skal blant anna ha fungert som [[hjellplass]] og [[fiskeberg]]. Første gongen Langholmen blir nemnt i offentlege dokument er ved den nye matrikkelen etter [[Loven av 17. august 1818]]. Alt i [[1822]] vart Langholmen oppkjøpt av [[væreigar]]en [[Eilert Christian Brodtkorb Christie]] ([[1780]]&ndash;[[1855]]) frå [[Kristiansund]]. Etter at han dødde i [[1855]], fikk [[Wilhelm Frimann Christie]] skøyte på Langholmen frå arvingane i [[1857]]. I [[1899]] fikk så [[Henning Christie]] skøyte på været, og han stod som eigar fram til 1910. Frå [[1910]] til [[1923]] var [[Hans Christian Olaus Aass]] i [[Kristiansund]] eigar, og i 1923 vart været selt til ein lokalperson &mdash; til Anders B. Langholm frå Bersveinstua på Langholmen.
I eldre tider låg Langholmen under [[Golma]] og skal blant anna ha fungert som [[hjellplass]] og [[fiskeberg]]. Første gongen Langholmen blir nemnt i offentlege dokument er ved den nye matrikkelen etter [[Loven av 17. august 1818]]. Alt i [[1822]] vart Langholmen oppkjøpt av [[væreigar]]en [[Eilert Christian Brodtkorb Christie]] ([[1780]]&ndash;[[1855]]) frå [[Kristiansund]]. Etter at han dødde i [[1855]], fikk [[Wilhelm Frimann Christie]] skøyte på Langholmen frå arvingane i [[1857]]. I [[1899]] fikk så [[Henning Christie]] skøyte på været, og han stod som eigar fram til 1910. Frå [[1910]] til [[1923]] var [[Hans Christian Olaus Aass]] i [[Kristiansund]] eigar, og i 1923 vart været selt til ein lokalperson &mdash; til Anders B. Langholm frå Bersveinstua på Langholmen.


== Hus og folk ==
== Hus og folk ==
<gallery>
C02026 Langholmen (Aure kommune).jpg
C02033 Langholmen (Aure kommune).jpg
C02035 Langholmen (Aure kommune).jpg
C02045 Langholmen (Aure kommune).jpg
C02057 Langholmen (Aure kommune).jpg
</gallery>


== Kjelder ==
== Kjelder ==
* b. 1, s. 358&ndash;381 av {{Roaldset 1986}}
* b. 1, s. 358&ndash;381 av {{Roaldset 1986}}


[[kategori:Langholmen (Aure)]]
[[Kategori:Tustna]]
[[kategori:fiskevær]]
[[Kategori:Aure kommune]]
[[kategori:øyer]]
[[Kategori:Fiskevær]]
[[kategori:Tustna]]
[[Kategori:Øyer]]
[[kategori:Aure kommune]]
{{f1}}
{{f1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer