Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 16: Linje 16:
{{thumb|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se  [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)|Lysen]].  [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
{{thumb|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se  [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)|Lysen]].  [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|'''Langtjern''']] var den eldste plassen under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Den var opprinnelig ei sæter og det hersket uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.   
[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|'''Langtjern''']] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.   


Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713 – 1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725 – 1779) hadde sønnen Anders til dåpen i Vinger kirke. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller  Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født i 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene  Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født i 1767 på Langtjern.  
Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713 – 1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725 – 1779) hadde sønnen Anders til dåpen i Vinger kirke. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller  Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født i 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene  Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født i 1767 på Langtjern.  
Linje 30: Linje 30:
De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] korn og satt 3 tønner poteter.
De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] korn og satt 3 tønner poteter.


Den eldste av barna, Arne Andersen, overtok før 1875 som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Langtjern etter faren. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra [[Brandval]] og deres to førstefødte, bor også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjern i 1875. De har også plass til en "Barnepige" – i alt er det tolv beboer her.
Den eldste av barna, Arne Andersen, overtok før 1875 som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Langtjern etter faren. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra [[Brandval]] og deres to førstefødte, bor også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjern i 1875. De har også plass til en "Barnepige" – i alt er det tolv beboere her.


Dette året sådde familien ½ tønne bygg, 2 tønner [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og hadde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.
Dette året sådde familien ½ tønne bygg, 2 tønner [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og hadde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.
Linje 60: Linje 60:
*{{Folketelling|pf01036405003620|Arne Pedersen, Langtjernet|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003620|Arne Pedersen, Langtjernet|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002893|Petter Andersen Langtjernet, Langtjernet|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002893|Petter Andersen Langtjernet, Langtjernet|1920|Vinger herred|}}
*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=343495.23&lat=6676176.96&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Langtjern&markerLat=6676176.963039935&markerLon=343495.23324912786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330431 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 63.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=343495.23&lat=6676176.96&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Langtjern&markerLat=6676176.963039935&markerLon=343495.23324912786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
Skribenter
21 197

redigeringer