55 135
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb|Nome, Lannavegen-08.jpg|Lannavegen sett østover mot Odden.|[[Roy Olsen]]|2018}} | {{thumb|Nome, Lannavegen-08.jpg|Lannavegen sett østover mot Odden.|[[Roy Olsen]]|2018}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. | <onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359). | ||
Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]]. | |||
Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss. | Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss. | ||
Linje 123: | Linje 123: | ||
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]] | |[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]] | ||
|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR> | |Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR> | ||
Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen. | Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.<BR> | ||
Huset ble totalskadet i brann 10. juni 2020. | |||
|- | |- | ||
|55 | |55 | ||
Linje 160: | Linje 161: | ||
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]] | |[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]] | ||
|Gnr. 8/59, «Strand».<BR> | |Gnr. 8/59, «Strand».<BR> | ||
Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der.<BR>Johan Edvart Jensen Galten, g. m. Hanna Marie Hvalen, kom fra Valebø i 1907 og starta skomakerforretning ved Ulefoss, kjøpte huset av Malmstrøm i 1911. I 1919 strøk huset med, da nabohuset, som hørte til baker Grothing brant ned. Det ble ført opp nytt hus, men dette brant også i 1928. Den nåværende gård med privatbolig i 2. etasje er adskillig større enn de to foregående.<BR>Sønnen, Erling Jensen, fortsatte farens forretning fra 1933. | Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der.<BR>Johan Edvart Jensen Galten, g. m. Hanna Marie Hvalen, kom fra [[Valebø]] i 1907 og starta skomakerforretning ved Ulefoss, kjøpte huset av Malmstrøm i 1911. I 1919 strøk huset med, da nabohuset, som hørte til baker Grothing brant ned. Det ble ført opp nytt hus, men dette brant også i 1928. Den nåværende gård med privatbolig i 2. etasje er adskillig større enn de to foregående.<BR>Sønnen, Erling Jensen, fortsatte farens forretning fra 1933. | ||
|- | |- | ||
|87 | |87 | ||
Linje 197: | Linje 198: | ||
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]] | |[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]] | ||
|Gnr. 8/74, «Strand».<BR> | |Gnr. 8/74, «Strand».<BR> | ||
Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta kafé i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra. | Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta Strand kafé og pensjonat i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra. | ||
|- | |- | ||
|113 | |113 |