Lannavegen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
{{thumb|Nome, Lannavegen-08.jpg|Lannavegen sett østover mot Odden.|[[Roy Olsen]]|2018}}
{{thumb|Nome, Lannavegen-08.jpg|Lannavegen sett østover mot Odden.|[[Roy Olsen]]|2018}}


<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]].
<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).


Veien er drøyt 4 km lang og er en del av [[fylkessvei 359 (Telemark)|fylkesvei 359]] (tidligere riksvei 359). Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].  
Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].  


Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.
Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.
Linje 123: Linje 123:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR>
|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR>
Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.
Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.<BR>
Huset ble totalskadet i brann 10. juni 2020.
|-
|-
|55
|55
Linje 160: Linje 161:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/59, «Strand».<BR>
|Gnr. 8/59, «Strand».<BR>
Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der.<BR>Johan Edvart Jensen Galten, g. m. Hanna Marie Hvalen, kom fra Valebø i 1907 og starta skomakerforretning ved Ulefoss, kjøpte huset av Malmstrøm i 1911. I 1919 strøk huset med, da nabohuset, som hørte til baker Grothing brant ned. Det ble ført opp nytt hus, men dette brant også i 1928. Den nåværende gård med privatbolig i 2. etasje er adskillig større enn de to foregående.<BR>Sønnen, Erling Jensen, fortsatte farens forretning fra 1933.
Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der.<BR>Johan Edvart Jensen Galten, g. m. Hanna Marie Hvalen, kom fra [[Valebø]] i 1907 og starta skomakerforretning ved Ulefoss, kjøpte huset av Malmstrøm i 1911. I 1919 strøk huset med, da nabohuset, som hørte til baker Grothing brant ned. Det ble ført opp nytt hus, men dette brant også i 1928. Den nåværende gård med privatbolig i 2. etasje er adskillig større enn de to foregående.<BR>Sønnen, Erling Jensen, fortsatte farens forretning fra 1933.
|-
|-
|87
|87
Linje 197: Linje 198:
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 8/74, «Strand».<BR>
|Gnr. 8/74, «Strand».<BR>
Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta kafé i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra.
Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta Strand  kafé og pensjonat i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra.
|-
|-
|113
|113