Lappekodisillen

Lappekodisillen, faksimile som viser del av første side.

Foto: Hentet fra Digitalarkivet.

Lappekodisillen er et tillegg til Grensetraktaten av 1751, som tar for seg samenes rettigheter i grenseområdene i nord. Da grensene mellom Danmark-Norge og Sverige (som da også omfatta dagens Finland) skulle fastsettes, var det nødvendig å avklare rettssituasjonen for samene. Området hadde lenge vært uten klare grenser, og reindrift var avhengig av å kunne bevege seg mellom beiteområder uavhengig av nye grenser. Fordi kodisillen ga samene rett til å bevege seg fritt over grensa med reinflokker, har den blitt kalt «Samenes Magna Carta».

Selve kodisillen ble etter 1814 overlevert til Riksarkivet, der den har ligget helt til 2021. Den ble så den 19. oktober 2021 overført til Samisk arkiv i Kautokeino. Statssekretær Gry Haugsbakken overleverte den da til sametingspresident Aili Keskitalo, med blant annet kong Harald V og riksarkivar inga Bolstad til stede.

Innholdet i kodisillen er fortsatt gjeldende norsk lov, og avtaler med Sverige og Finland om fri grensekryssing står også ved lag. Dagens lov er endra flere ganger under vei; dette gjelder blant annet straffer for oppsetsighet mot myndighetene og andre utdaterte bestemmelser - men de grunnleggende rettighetene til å leve som reindriftssamer uavhengig av riksgrenser er altså beholdt. Loven ligger under Landbruks- og matdepartementets virkeområde.

Kilder og litteratur

• Lappekodisillen i Norsk historisk leksikon.
• Lappekodisillen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Lappekodisillen i Store norske leksikon.
• Første Codicill og Tillæg til Grendse-Tractaten imellem Kongerigerne Norge og Sverrig Lapperne betreffende (Lappekodisillen) på Lovdata.