Lars Andersen (1771–1844): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Lars Andersen''' eller [[Lars Finne]] som han ble kalt, kom rekende til [[Kvernhus-Bråten]] i [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]] en gang tidlig på 1800-tallet forteller [[Kjeldebrev:Johannes i Smia|Johannes i Smia]]. Lars var av finneslekt etter utvandring av finner til [[Norge]] på midten av 1600 tallet. Disse finnene ryddet jord og bygde sine hus flere steder i Norge. I området fra [[Lier]] til [[Glitre]] og over mot [[Modum]] var det en slik bosetning Det var den som ga navnet til marka mellom Lier, [[Eikerbygdene]] og Modum, nemlig [[Finnemarka]].  
'''[[Lars Andersen og hans etterkommere|Lars Andersen]]''' (født 1771 i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], død 6. juli 1844 samme sted), også kalt '''Lars Finne''', var husmann.  


Lars ble født på [[Stubberud]] [[Konnerud]] i 1771. Dette området av [[Skoger kommune]] hørte til [[Eiker]] inntil 1843. Lars var den eldste av syv søsken. Hans foreldre var [[Anders Andersen]] og [[Ingeborg Andersdatter]]. Hun døde i  1844 på [[Vinnes]] i Nedre Eiker.  
I følge et tippoldebarn, [[Kjeldearkiv:Johannes i smia|Johannes Klausen]] (1894–1983), kom Lars til [[Kvernhus-Bråten]] i [[Solbergelva]] i Nedre Eiker en gang tidlig på 1800-tallet. Han stammet fra [[Skogfinner|finner]] som hadde utvandring av til [[Norge]] på midten av 1600-tallet, og som ryddet jord og bygde hus flere steder i Norge. I området fra [[Lier kommune|Lier]] til [[Glitre]] og over mot [[Modum kommune|Modum]] var det en slik bosetning. Det var den som ga navnet til marka mellom Lier, [[Eiker|Eikerbygdene]] og Modum, nemlig [[Finnemarka]].  


Lars giftet seg med [[Mari Haagensdatter]] 27. desember 1810. Han var enkemann da han giftet seg med Mari. Mari var ekte Solbergelvajente og kunne vise til flere generasjoner solbergelvinger bakover. Sammen hadde de barna [[Anders]], [[Ole]] og [[Erik]]. I tillegg en sønn som døde bare fire år gammel.
== Familie ==
Lars ble født på [[Stubberud]] [[Konnerud]], et område av [[Skoger kommune]] som hørte til [[Eiker]] inntil 1843. Han var den eldste av syv søsken. Foreldre var Anders Andersen og Ingeborg Andersdatter.


20. januar 1812 inngikk Lars husmannskontrakt med [[Niels Andersen Winnæs]], eieren av gården [[Vinnes (Nedre Eiker)|Winnæs]], om at Niels skulle overdra til Lars «paa hans og Børns Levetid halve Delen af den til min Gaard liggende [[Kvernhus-Bråtan|Qværnhusesbraate]]» mot en årlig avgift på 3 riksdaler. Den andre halvdelen av bråten ble samtidig overdratt til [[Thor Hansen]].
27. desember 1810 giftet Lars seg med [[Mari Haagensdatter (1778–1833)|Mari Haagensdatter]] (1778–1833). Da var han enkemann. Mari var ekte Solbergelva-jente og kunne vise til flere generasjoner solbergelvinger bakover. Sammen hadde de barna: 
 
* [[Anders Larsen (1811–1888)|Anders]] (født 22. juni 1811, død 5. mars 1888)
* [[Ole Larsen (1814-1882)|Ole]], (født 27. november 1814, død 13. november 1882) og
* Erik, (født 10. oktober 1817, død 6. november 1821), som døde bare fire år gammel.
* [[Erik Larsen (1822-1896)|Erik]], (født 30. juni 1822, død 20. september 1896).
 
== Virke ==
20. januar 1812 inngikk Lars husmannskontrakt med [[Niels Andersen Winnæs]], eieren av gården [[Vinnes (Nedre Eiker)|Winnæs]], om at Niels skulle overdra til Lars «paa hans og Børns Levetid halve Delen af den til min Gaard liggende [[Kvernhus-Bråtan|Qværnhusesbraate]]» mot en årlig avgift på 3 riksdaler. Den andre halvdelen av bråten ble samtidig overdratt til [[Thor Hansen]].  


Kontrakten, også kalt «Fæsteseddel» ble revidert 3. mars 1821 under henvisning til «de skeede Pengeforandringer, samt den Omstændighet at Gaarden nødvendig behøver flere Arbeidsfolk». Den årlige avgift ble med virkning fra 1816 endret til 2 norske speciedaler kombinert med arbeidsplikt hos bonden.
Kontrakten, også kalt «Fæsteseddel» ble revidert 3. mars 1821 under henvisning til «de skeede Pengeforandringer, samt den Omstændighet at Gaarden nødvendig behøver flere Arbeidsfolk». Den årlige avgift ble med virkning fra 1816 endret til 2 norske speciedaler kombinert med arbeidsplikt hos bonden.


Arbeidsplikten etter kontrakten av 1821 omfattet årlig «Sex Gjæedesdage for 8 Skilling pr Dag, 8 Slaattedage a 12 Skilling daglig og 6 Maals Skuur a 12 Skilling og på Husbondens Kost, samt endelig 3 Dage om Høsten ved Møgekjørselen, 2 Dage ved Sammen?Lægning af Brænde i Skoven og endelig 8 Tærskedage for 8 Skillings Dagløn og Kosten».
Arbeidsplikten etter kontrakten av 1821 omfattet årlig «Sex Gjæedesdage for 8 Skilling pr Dag, 8 Slaattedage a 12 Skilling daglig og 6 Maals Skuur a 12 Skilling og på Husbondens Kost, samt endelig 3 Dage om Høsten ved Møgekjørselen, 2 Dage ved Sammen-Lægning af Brænde i Skoven og endelig 8 Tærskedage for 8 Skillings Dagløn og Kosten».


Lars og familien på sin side skulle «nyde foruden hva Braaten i Tiden kunne kaste af sig, fornøden Brændeved af Topper og Vindfald og fornøden Giærdesfang i min til Gaarden liggende skov, samt endelig Havn til en Koe om Sommeren». Dessuten hadde han rett til å sette opp «fornødne Huse, og til disses Opsættelse at tage Tømmer i bondens skov uden nogen Betaling».
Lars og familien på sin side skulle «nyde foruden hva Braaten i Tiden kunne kaste af sig, fornøden Brændeved af Topper og Vindfald og fornøden [[Gjerdefang|Giærdesfang]] i min til Gaarden liggende skov, samt endelig Havn til en Koe om Sommeren». Dessuten hadde han rett til å sette opp «fornødne Huse, og til disses Opsættelse at tage Tømmer i bondens skov uden nogen Betaling».


Lars undertegnet med påholden penn både i 1812 og i 1821.
Lars undertegnet med påholden penn både i 1812 og i 1821.


Lars døde 6. juli 1844 og ble gravlagt ved [[Haug kirke]]. I dødsfallsmeldingen er anført at han etterlot seg «Intet» og at arving er «Fattigcassen hvoraf han understøttedes».
== Ettermæle ==
 
Lars døde på [[Vinnes]] og ble gravlagt ved [[Haug kirke]], hvor også kona Mari er gravlagt. I dødsfallsmeldingen er anført at han etterlot seg «Intet» og at arving er «Fattigcassen hvoraf han understøttedes».  
Annen generasjon Finne i Kvernhus-Bråtan ble [[Erik Larsen Winneseie]], født 1822, død 1896, etter at Ole en kort periode hadde hatt husene. Erik var gift med [[Anne Dorthea Johnsdatter]] fra [[Sand]], [[Stenbergeie]], og sammen hadde de fem barn, [[Johannes]], [[Karen]], [[Lauritz]], [[Elise]] og [[Martin]].


Det ble [[Johannes Eriksen Winneseie]], født 1846, død 1927, som overtok Kvernhus-Bråtan i 1864. Han var da bare 18 år.
== Etterkommere ==
Overdragelsen skjedde ifølge skjøte, og omfattet våningshus og uthus med inventar og kakkeloven, men ikke bruksrett til jord. Det må derfor ha foregått en overdragelse i Oles tid som en ikke har funnet dokumentert ennå. Senere kjøpte Johannes en del av jorden i Kvernhus-Bråtan og en parsell av gården [[Åserud (Nedre Eiker)|Åserud]].
Annen generasjon Finne i Kvernhus-Bråtan ble [[Erik Larsen Winneseie]] (1822-1896), etter at Ole en kort periode hadde hatt husene. Erik var gift med [[Anne Dorthea Johnsdatter]], (født 1. september 1822, død 20. mars 1889) fra [[Sand]], [[Stenbergeie]], og sammen hadde de fem barn: Johannes, Karen, Lauritz, Elise og Martin.


Johannes var gift med [[Helene Torgersdatter Jarbakken]] fra [[Modum]], født 1844, død 1915. De hadde i alt 5 barn hvorav jentene [[Anna Emilie]], [[Thora Marie]] og [[Hanna Johanna]] sørget for å føre slekten videre.
Det ble [[Johannes Eriksen Winneseie]] (1846-1927) som overtok Kvernhus-Bråtan i 1864. Han var da bare 18 år. Overdragelsen skjedde ifølge skjøte, og omfattet våningshus og uthus med inventar og kakkelovn, men ikke bruksrett til jord. Det må derfor ha foregått en overdragelse i Oles tid, som en ikke har funnet dokumentert ennå. Senere kjøpte Johannes en del av jorden i Kvernhus-Bråtan og en parsell av gården [[Åserud (Nedre Eiker)|Åserud]].


Det ble Anna Emiliej født 1875, død 1931 som overtok Kvernhus-Bråtan. Hun giftet seg med [[Borger Klausen]] fra [[Korsgården (Nedre Eiker)|Korsgården]] i [[Mjøndalen]] og de ble i sin tur foreldre til åtte barn hvorav [[Johannes i Smia]] var den eldste. De øvrige var [[Karl]], [[Helene]], [[Erik]], [[Rudolf]], [[Dagny]], [[Borghild]] og [[Olga]].
Johannes var gift med [[Helene Torgersdatter Jarbakken]] fra [[Modum]] (1844-1915). De hadde i alt 5 barn, hvorav jentene Anna Emilie, Thora Marie og Hanna Johanna fikk etterkommere.


Det ble Anna Emilie (1875-1931) som overtok Kvernhus-Bråtan. Hun giftet seg med [[Borger Klausen]] fra [[Korsgården (Nedre Eiker)|Korsgården]] i [[Mjøndalen]], og de ble i sin tur foreldre til åtte barn, hvorav [[Kjeldearkiv:Johannes i smia|Johannes i smia]] var den eldste. De øvrige var Karl (født 25. februar 1897, død 18. juli 1972), Helene, Erik, Rudolf, Dagny, Borghild og Olga.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Ragnar Christiansen]] 28.05.2003, på nettstedene til Eiker Arkiv. (Ragnar Christiansen er gift med Ingrid, datter av Rudolf)
*Basert på en artikkel som opprinnelig ble skrevet av [[Ragnar Christiansen]] 28.05.2003, på nettstedene til [[Eiker Arkiv]]. (Ragnar Christiansen er gift med Ingrid, datter av Rudolf).


{{DEFAULTSORT:Lars Andersen}}
{{DEFAULTSORT:Andersen, Lars }}
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]