322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|LarsJacobsenHaetta.jpg|Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883.|Sophus Tromholt}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|LarsJacobsenHaetta.jpg|Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883.|Sophus Tromholt}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Luthers lille katekisme norsk og nordsamisk 1860.jpg|Lars Hætta samarbeida med J.A. Friis om samiske oversettelse mens han satt fengsla. Denne katekismeutgaven er fra 1860, mens de to jobba sammen på Slaveriet på Akershus.}} | {{thumb|Luthers lille katekisme norsk og nordsamisk 1860.jpg|Lars Hætta samarbeida med J.A. Friis om samiske oversettelse mens han satt fengsla. Denne katekismeutgaven er fra 1860, mens de to jobba sammen på Slaveriet på Akershus.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lars | <onlyinclude>'''[[Lars Jakobsen Hætta]]''', samisk '''Jáhkoš-Lasse''' (født [[21. januar]] [[1834]] i [[Kautokeino]], død [[17. februar]] [[1896]] samme sted) var deltager i det [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]], og ble for dette dømt til døden. Da han bare var atten år gammel, ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. På [[Akershus landsfengsel|slaveriet i Akershus]] fikk han utdanning, og han ble etter å ha blitt benåda i [[1867]] bibeloversetter og lærer. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Han var sønn av [[Jacob Mathisen Hætta]] og [[Berit Aslaksdatter Sara]]. Lars Hætta ble gift med [[Berit Hansdatter Gaup]], og han var bror av [[Aslak | <onlyinclude>Han var sønn av [[Jacob Mathisen Hætta|Jakob Mathisen Hætta]] og [[Berit Aslaksdatter Sara]]. Lars Hætta ble gift med [[Berit Hansdatter Gaup]], og han var bror av [[Aslak Jakobsen Hætta]] og [[Mathis Jakobsen Hætta]]. Han vokste opp i en familie som drev [[reindrift]], og drev selv med dette før opprøret. </onlyinclude> | ||
==Opprør, dom og soning== | ==Opprør, dom og soning== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Lars Hætta satt altså først i Trondheim, og tilværelsen i tukthuset ville med stor sannsynlighet ha knekt ham fullstendig. En ung reindriftssame, vant til åpne vidder og attpåtil i en dyp livskrise, lå an til å råtne bort i tukthuset i løpet av noen få år. Men ved et heldig sammentreff hadde teolog og språkforsker [[Jens Andreas Friis]] bedt om at noen samiske straffanger skulle overføres til [[Oslo|Christiania]] for å hjelpe ham med hans arbeid med [[samiske språk]]. I [[1856]] ble sju av fangene fra Kautokeino overført, og blant dem var Lars Hætta. | Lars Hætta satt altså først i Trondheim, og tilværelsen i tukthuset ville med stor sannsynlighet ha knekt ham fullstendig. En ung reindriftssame, vant til åpne vidder og attpåtil i en dyp livskrise, lå an til å råtne bort i tukthuset i løpet av noen få år. Men ved et heldig sammentreff hadde teolog og språkforsker [[Jens Andreas Friis]] bedt om at noen samiske straffanger skulle overføres til [[Oslo|Christiania]] for å hjelpe ham med hans arbeid med [[samiske språk]]. I [[1856]] ble sju av fangene fra Kautokeino overført, og blant dem var Lars Hætta. | ||
Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. | Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. På oppdrag fra [[Etnografisk museum]] begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Dette ble de første åra hans hovedbeskjeftigelse i fengselet. De fleste av disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]], men det finnes også eksemplarer blant annet hos [[Sámiid Vuorká-Dávvirat]] og [[RidduDuottarmuseat]]. Ettersom Etnografisk museum også brukte dem som byttemiddel havna også noen figurer i London, Oxford og Washington DC. | ||
I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig | Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen over en periode på sju år. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære. | ||
I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Kristensen Daa]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år. | |||
==Etter løslatelse== | ==Etter løslatelse== | ||
| Linje 41: | Linje 43: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{hbr1-1|pf01052460001016|Lars | * {{hbr1-1|pf01052460001016|Lars Jakobsen Hætta}}. | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Hætta/utdypning Lars Hætta] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Hætta/utdypning Lars Hætta] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Lars_Jacobsen_Hætta Lars Jacobsen Hætta] på ''Wikipedia på nynorsk'' | * [http://nn.wikipedia.org/wiki/Lars_Jacobsen_Hætta Lars Jacobsen Hætta] på ''Wikipedia på nynorsk.'' | ||
* Informasjon fra Pål Friis (e-post 5. mai 2021). | |||
{{DEFAULTSORT:Hætta, Lars Jacobsen}} | {{DEFAULTSORT:Hætta, Lars Jacobsen}} | ||