322 982
redigeringer
→Opprør, dom og soning
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. For å bøte på savnet etter det frie livet på vidda begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]]. Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære. | Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. For å bøte på savnet etter det frie livet på vidda begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]]. Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære. | ||
I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Daae]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed | I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Daae]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år. | ||
==Etter løslatelse== | ==Etter løslatelse== | ||